Gullkorn fra Bibelen.
Små andaktar ut fra bibelske kjerneord.
Av Nils Dybdal-Holthe.
Del I.
1) Mat. 1, 21. Navnet Jesus.
Navnet
Jesus står i en særstilling for alt Guds folk. Ingen ting kan
sammenlignes med dette navnet, og vi synger ofte av et helt hjerte:
Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Jesus
betyr Herren (er) frelser, og det er nettopp hans oppgave og gjerning.
Hele Bibelen sier at alle mennesker er synderer for Gud og derfor
fortapt for all evighet. Ingen kunne frelse seg selv, og derfor måtte
Gud gripe inn i den verden han selv hadde skapt. Han elsker den.
En
eneste vei var mulig. Guds Sønn måtte gå til verden og være frelser.
Derfor er navnet Jesus så kjært. Frelsen begynte i hans jordeliv og ble
fullført i døden. Da han ropte: Det er fullbrakt, var synden sonet og
betalt og ingen behøvde å gå fortapt.
Frelsen
fortsetter hver dag. Han kaller på menneskene, søker de fortapte og ber
dem komme til en ferdig fest. Når du sier ja takk og legger din synd og
ditt liv i Jesu hender (for å si det kort), frelser han din sjel. Du
blir fullstendig tilgitt og renset fra alt vondt, blir født på ny og får
ditt eget navn skrevet i himmelen der Jesu navn allerede er.
En
dag skal vi bli evig frelst hjemme hos Gud. Himmelen blir vårt evige
hjem. Da skal vi synge en evig takkesang til ham for alt han gjorde. Og
først da vil vi forstå det fullt ut.
Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, for døden og for dine mange sår.
Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en evig vår.
2) Mat. 1, 22. Det skulle oppfylles.
Jesunavnet
er et nytestamentlig ord, men det har dype røtter i Det Gamle
Testamentet. Det ligger skjult og gjemt der på samme måte som de dype
sannheter i evangeliet. Men noen ganger stiger det fram med større
styrke og klarhet enn ellers, og vi skjønner: Her taler profeten om
Jesus.
Matteus
sier flere ganger at en profeti i GT måtte oppfylles i Jesus. Slik kan
vi vite at det ikke er løst snakk når det tales om Jesus som frelser. Og
i denne sammenhengen er det Jesu fødsel det er tale om. Han var Guds
Sønn, men kom som et menneske. Derfor måtte det et under til når han
skulle fødes.
Så
sier Bibelen: En jomfru blir med barn. Jesusbarnet skulle ha noen synd
fra menneskene i seg selv. Han skulle og måtte være ren. Bare en
fullkommen frelser kunne ta bort våre stygge og mange synder.
Og nå sier Bibelen at han var slik. Og han gjorde det vi burde ha gjort og levde et fullkomment liv for vår skyld.
3) Mat. 2, 8: Å tilbe Jesusbarnet.
Det
er kong Herodes som sier dette til de vise menn fra Østerland. Han
ville vite hvor barnet var, slik at han også kunne komme og tilbe det.
Men mente kongen det han sa? Eller var det løgn og hykleri?
For
det er farlig å si noe – og så mene noe annet. Det er ikke rett for Gud
i noe tilfelle, men særlig alvorlig blir det i det religiøse.
Historien
videre viser nettopp det. Herodes var en stor hykler. Han gav inntrykk
av at han ville tilbe Jesusbarnet, men i stedet sendte han soldater for å
drepe det. Og resultatet ble en masaker av små barn, v. 16.
Her
står vi alle i fare. Nei, ikke så alvorlig som Herodes, det skal mye
til. Men i vårt gudsliv og tjeneste for Gud kan vi komme til å si noe
som ikke helt stemmer. Vi kan overdrive med sterke og store ord. Det
gjelder både vår fortid og male ut synden grovere enn den egentlig var.
Og det kan gjelde omvendelsen. Noen blir fristet til å gjøre den mer
dramatisk enn det som skjedde.
Skal
vi tilbe Jesus, må det skje i ydmykhet. I forhold til Gud og hans Sønn
er vi alltid den minste. Og han kjenner oss fullt og helt slik vi
egentlig er. ”Vi står for Gud som allting vet, og slår vårt øye
skamfullt ned.”
Da
er det godt av vi har en nådig Gud, som tar imot syndere og gir oss et
nytt liv. Da har vi egentlig ikke behov for å pynte på oss selv. For da
står vi kledd i den himmelske drakt. Og den er fullkommen.
4) Mat. 3, 2: Omvendelse.
Døperen
Johannes begynner sin tjeneste med å formane folket til å omvende seg.
Det er det første han sier. Og det var hans kall fra Gud, fordi folket
var kommet på avveier. Ikke alle levde i ytre grove synder. Men mange
hadde en åndelig hjertefeil. De var ikke lenger mest opptatt av Guds
rike og å leve til hans behag.
Her
er vi ved et kjernepunkt til alle tider: Er vårt liv i samsvar med Gud
vilje og hans ord? Fornyelsen i gudslivet er ofte dette: Vi ser våre
synder og nederlag i livet med Gud. Tjenesten er så skrøpelig, og ofte
får mitt eget kjød overtaket og lokker meg til synd og svikt og gjør meg
opptatt av verdslige ting slik at andaktsliv og bønneliv kommer i
bakgrunnen.
Da
kommer kallet fra Gud: Omvend deg. Og i omvendelsen skal du være ærlig
og sann. Det er du ikke om du pynter på livet ditt og unnskylder de
urette gjerninger. Du kan ikke skylde på arv og miljø og andre
mennesker.
Det
er du som står alene med ditt liv foran den hellige Gud. Han kjenner
alt fra før. Men han vil at du skal si det som det er. Da blir det
ryddet vei i hjertet for frelsen, v. 3.
”Da kommer Jesus med sin nåde og legge den på hjertets sår.”
5) Mat. 3, 15. All rettferdighet.
Jesus
ble døpt av Johannes i Jordan-elva. Men Johannes var ydmyk og mente det
ikke gikk an. Han var bare en synder og forstod hvem Jesus var.
Da sier Jesus: La det nå skje. For slik blir all rettferdighet fullbyrdet.
Det
er et mektig ord. Jesus skulle bli døpt av en synder – for å ta alle
synder på seg og sone dem for Gud. All synd skulle legges på Jesus, for
at alle syndere skulle kunne bli rettferdige. Han skulle skaffe til veie
en fullkommen rettferdighet for de urettferdige. Og dette var for alle.
”All
rettferdighet” betyr at alle kan bli rettferdige for Gud ved troen, og
at vi får en fullstendig og komplett rettferdighet. Den som tror på
Jesus, blir fullkommen i Guds øyne. Det betyr ikke noe hvor urettferdig
du er i deg selv og hvor lite verdig du føler deg. Alle dine synder er
tilgitt og du blir ikledd Guds egen rettferdighet. Da vil du bestå for
Gud i dommen. Med rette kan du synge allerede nå:
”Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er,” som Rosenius sier i en sang.
6) Mat. 4, 1: Fristet av djevelen.
Jesus
ble en dag ført av djevelen ut i en ørken, der ville den Onde prøve ham
og få ham til å synde ved å svikte Gud. Og det er alvorlig å møte
djevelen. Han er sterk og listig.
Men
Jesus bestod prøven. Hver gang den Onde kom med et forslag, svarte
Jesus med et ord fra Bibelen. Guds ord ble våpenet han brukte for å
seire. Jesus bad ham en gang om å gjøre stein til brød – for han var
sulten og var jo allmektig! Det var ingen sak for Jesus å skaffe seg
mat.
Da
svarte Jesus med ordet fra 5. Mos. 8, 3: Mennesket lever ikke av brød
alene, men av hvert eneste Guds ord, Mat. 4, 4. Livet er mer enn det
jordiske. Sørger vi ikke for vårt åndelige liv, blir hele livet ødelagt.
Guds ord må få den rette plass i livet vårt. Og der stod djevelen fast.
For det er der han har sviktet mest av alt.
Vi blir også ført inn i slike situasjoner der djevelen prøver å få overtaket på oss.
7) Mat. 4, 17: Himmelriket er kommer nær!
Jesus
begynte sin forkynnelse på samme måte som døperen Johannes. Han bad
folket om å vende om. Det er grunnleggende i vår kristendom. Og begge
legger til: Himmelriket er kommet nær. Det er en begrunnelse for at vi
kan vende om og et varsel om en ny tid på jorden.
For
himmelriket er Jesus. Der er han er, møter vi himmelen. Det er derfor
vi kan synge: ”Eier du ham da eier du alt hva hjertet kan evig begjære.”
Du trenger ikke noe annet eller noe mer, åndelig talt.
Så
er det slik at når Jesus får bo i ditt hjerte og i ditt hjem, er du i
himmelriket her på jorden. Det er ikke hele himmelriket og ikke bare her
det er. Men du har opplevd og ser en flik av det her i tiden. Derfor er
det godt å være en kristen.
Har du ikke kjent det?
Likevel
er vi fremdeles på jorden – med alle dens plager og skavanker. Der er
også det onde og Den Onde. Derfor er det ikke bare himmelrike å være en
kristen. Vi blir plaget av synd og fristelser og motstand. Noen ganger
er Den Onde riktig slem med deg, og du vet ikke sikkert hva du skal
tenke og gjøre.
Da
kan du tenke slik: Midt i dette negative, har jeg likevel himmelen! Den
er her fordi Jesus er her etter sitt ord og løfte. Så løfter du tanker
oppover: En dag skal det BARE være himmel. Det onde av alle slag er
ryddet ut.
8) Mat. 4, 19: En menneskefisker.
Når
Jesus kaller oss inn i sitt rike, er det ikke til et liv i sløvhet og
likegyldighet. På en måte er kristenlivet hvile og trygghet og frihet
fra alle gjerninger. Vi skal slippe å regne med oss selv når vi tenker
på frelse og evighet. Da regner vi bare med Jesus.
Det
store problemet er at ikke alle ser det eller har hørt om det. Noen er
likegyldige, andre direkte motstandere. Kan Gud være likegyldig med
dette? Og kan en som er født av Gud og blitt befridd fra all synd, være
det?
Da
Jesus kalte oss til frelse, var det ikke bare til et hvilehjem. Der
skal vi også få være. Men han sa til Peter og oss andre: Finn fram
fiskestanga og andre redskap – prøv å vinne noen for himmelen! Alle
kristne skulle være menneskefiskere.
Derfor
sa han: Følg meg! For Jesus var alltid ute etter å frelse noen. Alt han
gjorde var preget av det. Han er den store offiseren som går foran som
et godt eksempel. Vi er hans soldater, kalt inn i hans rike.
Skulle ikke vi følge vår Mester?
Han
ber deg kanskje ikke om å reise ut som misjonær eller prest eller
lekpredikant. Men han kaller deg helt sikkert til en sjelevinner. Da
legger han så mange anledninger i din vei der du kan vise hvem du tror
på – med eller uten ord. Og du skjønner nok hva jeg mener. Er du i Jesu
følge nå?
9) Mat. 5, 3: Salige er de.
Her
begynner Jesus sin store bergpreken. Den går over tre kapitler i
Matteusevangeliet. Der står det mye nyttig for en kristen. Og mange sier
de holder seg til Bergprekenen, men bryr seg ikke om det andre i
Bibelen.
Har du lagt merke til hvordan talen begynner? Der står det noe om å være salig og hvem som er det.
Men
hva betyr det å være salig? Er det en lykkefølelse eller et fullkomment
liv som en helgen? – Jesus var jøde og vel kjent med Det gamle
Testamentet. Og der brukes ordet salig i sin rette betydning. De første
tilhørerne hans var også jøder, og de forstod snart hva han tenkte på
når han flere ganger sier: Salig er den…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar