tag:blogger.com,1999:blog-7072791161439946842024-03-13T19:20:23.320-07:00AndaktNils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger13125tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-53816698861150881472015-06-27T02:13:00.005-07:002015-06-27T02:13:59.891-07:00Eit gratis-ord.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: large;"> Gratis nåde.</span><span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<i><span lang="NO-NYN">Nåde
er eit gratis-ord. For det er tydinga av ordet. Det er noko me får heilt og
fullt utan den minste betaling. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<i><span lang="NO-NYN"> Elias Blix skreiv i 1891 ei salme som tek til
slik: Nåde, nåde utan ende… Det er eit nytt perspektiv: nåden tek aldri slutt.
Me kan ikkje bruka opp nåden, slik som når ein drikk ein kopp kaffe. Koppen
blir tom.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<i><span lang="NO-NYN"> Slik er ikkje nåden. Og når frelsa er av
nåde, er også den slik. Den er fri og evig sjølv om me har mange synder og
feil. Me er ikkje verdig til å få den, og har ikkje gjort noko som fortener
det.<o:p></o:p></span></i></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<i><span lang="NO-NYN"> Kvifor kan det vera på den måten? Jo, ein
annan har betalt. Alt! Det er summen av kristendommen og det unike ved den. Det
var heller ikkje kven som helst som gjorde det. Guds Son var den einaste som
hadde kapasitet til det. Han var Gud og allmektig og heilag. Og det skjedde då
Jesus blei ført til Golgata og hang på krossen. Då ropte han eit «fullbrakt»,
og då hende underet: Guds frelse var ferdig for alle. <span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-219147152865314792015-06-07T06:42:00.006-07:002015-06-07T06:42:42.253-07:00På leit.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: large;">På leit.</span><span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 9.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span lang="NO-NYN"> Eg gjette sauene då eg var barn. Ein gong
skulle eg sanka dei saman og leia dei heim. Eg fekk streng beskjed om at ALLE
måtte koma heim. Og denne gongen mangla det ein eller to. Då måtte eg opp i
lida ein gong til. Eg gjekk og gjekk mellom steinar og buskar og ropa og leita.
Kor var dei henne? Det tok til å bli mørkt, men eg våga ikkje å gå heim. Eg
måtte ha sauene med meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Så hende det underlege: Mor og far vart redde
for meg, og dei tok til å leita etter meg! Dei ropte ut i skogen og marka og
bad meg koma heim. Og då eg nådde dei, fortalde dei at sauene var komne heim av
seg sjølv. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Her var det altså ei dobbel leiting. Slik er
det kanskje i livet. Mange er på leit, etter nye ting og opplevingar og etter
meininga med livet. På same tid er Gud på leit. Jesus kom til jord m.a. som
hyrding. Og han er på leit etter menneska som ikkje har sjelefred og
himmelbillett. Han tek imot alle som kjem. Velkomen heim, seier han.<span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN">Nils Dybdal Holthe.</span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-38955083772840261592015-06-07T06:41:00.002-07:002022-07-11T02:04:25.818-07:00Luther er død.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2>
<span style="font-size: large;">Luthers død.</span><span style="font-size: small;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN">Reformatoren Martin Luther
døyde 18.febr. i året 1546, berre 62 år gamal. Men han sette <span style="font-size: large;">djupe merke etter
seg. Ein treng ikkje vera overtydd lutheranar for å setja pis på denne mannen.
Heile vår soge tok ei ny vending då.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: large;"> Det var særleg læra om å bli rettferdig for
Gud ved tru på Kristus åleine som var grunntonen hans. I preiker og kommentarar
og brev tok han det opp att: Du blir ein kristen ved berre å tru på Jesus. Me
skal ikkje koma til han med ein sekk full av gode gjerningar. Me får koma slik
me er, med tvil og vantru og synder av ulik slag – og be om frelse. Det får me
utan betaling. Det kallast nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: large;"> Grunnen til dette eineståande tilbodet er
Jesu gjerning. Det er ikkje hans under og talar som gjer det. Slik Luther døyde
måtte også Jesus døy. Men då Jesus hang på krossen tok han med seg all verda si
synd og skyld. Han betalte for alt. Det er difor me kan gå fri.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: large;"> Har me takka han rett for det? Det skjer når
me gir livet vårt til han.<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-size: large;"><br />
</span><div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<i><span lang="NO-NYN"><span style="font-size: large;">Nils
Dybdal Holthe.</span><span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-52285012842089976142015-06-07T06:40:00.000-07:002015-06-07T06:40:10.155-07:00SOS<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="margin-left: 35.4pt;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;">SOS.<o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<span style="font-size: x-small;"><i><span lang="NO-NYN"> Det er det gamle naudsignalet som var og er
brukt på sjøen når skipet er i naud. I morsespråket er det tre prikkar og tre
streker og tre prikkar igjen. Om lag slik: … --- … SOS tyder: Save our souls –
frels våre sjeler. </span></i><i>Det kan og tyda: Save our ship - berg skipet vårt. </i><i><span lang="NO-NYN">Mange
båtar har blitt berga på den måten.<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;"> I nyare tid
er det kome inn eit nytt naudsignal: May Day. Det har ikkje noko med
maydagen å gjera. Det kjem av eit fransk ord som tyder: Kom og hjelp meg. Det
er eit talesignal der ein ber om hjelp.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;"> Det er godt å få hjelp til havs eller i
lufta. Og det gjeld at hjelpa kjem fram i tide. Då har eg tenkt på eit anna
kallesignal: Det er bøna til Gud når ein er i syndenaud eller andre problem i
livet. Dei kan koma før ein veit ordet av det. <o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;"> I slike stunder har me altså lov å senda ut
ei bøn til himmelen. Det treng ikkje vera mange orda. Eit SOS er nok. Gud
høyrer godt og han ser kvar sjel på jord. Ta kontakt med han! </span><span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i><span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;">Nils Dybdal Holthe.</span></span></i></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-4980674652054111342015-06-07T06:38:00.003-07:002015-06-07T06:38:49.080-07:00Etter påske.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: small;">Etter påske.<o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Påske er den viktigaste høgtida for
kristenfolket. Store ting hende i verda, til beste for alle som vil tru og ta
imot. Julehelga talar om Jesu kome til jord. Det var eit under. Og i pinsehelga
kome Anden, han skulle vera Jesu representant på jorda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Og
mellom desse ligg påske. Det var då Jesus gjorde si gjerning. I tida etter
påske får me leva i lys av dette. For då gjorde Jesus noko som ingen andre
kunne. Også det er eit under. Ikkje ein gong englane kunne gå i hans plass, og
slett ikkje noko menneske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Det var ikkje politikk eller kultur og
sosialarbeid. Jesu gjerning var religiøs. Skal me forstå poenget med det han
gjorde, må me tenkja med religiøse ord! Av di menneska hadde synda grovt mot
Gud, måtte Gud døma og straffa – slik det òg er vanleg i ein rettsstat. Hvis
alle skulle dømast, ville det betyr at heile verda gjekk fortapt for alltid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Då kom Jesus. Han tok dom og straff og sona
alt for alle då han døyde og stod opp. Difor er påske den STORE dagen for oss.
Alt er ferdig for alle, men kvar og ein må ta imot det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<br /></div>
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: 'Times New Roman', serif;">Nils
Dybdal Holthe</span></b></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-60499811760235035222015-06-07T06:37:00.005-07:002015-06-07T06:37:54.175-07:00Fridom<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: large;">Fridomsdagen.</span><span style="font-size: xx-small;"><o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN">I desse dagar er det minne om
fridomsdagen i 1945. Krigen var slutt. Den dagen hugsar eg godt. Far hadde vore
i Osen. Heime sette han sykkelen frå seg og kom bort til oss gutane som prata
med drengen, han Per. Du kan ta fri i dag, sa far til han, for nå er landet
fritt! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Så stort var det for dei vaksne. Me små
skjøna ikkje så mykje av det. Men det var klårt: Noko stort hadde hendt.
Seinare har eg tenkt på det mange gonger. Og nå høyrer me stadig om folk som er
i krig, som lir og døyr. Somme er på flukt frå land til land. Alle søkjer ein
trygg og fri stad.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Då kjem også tanken på ein annan fridom. For
me har ikkje berre strid mot ytre krefter og menneske. Det er noko vondt inne i
oss også. Me har alle høyrt om folk som let vondskapen koma ut og øydeleggja for
andre. Men me har alle noko i oss. Då har eg lese om ein som sa: Får Sonen
gjort dykk fri, vert de retteleg frie. Det er ein hovudtone i den kristne
bodskapen om Jesus som Frelsar. Og det er stort.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;">
<br /></div>
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: 'Times New Roman', serif;">Nils
Dybdal Holthe</span></b></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-69802123196953423042015-06-07T06:34:00.002-07:002015-06-07T06:34:44.118-07:00Stormakt.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="background-color: white; color: #888888; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; font-stretch: normal; margin: 0.5em 0px 0.5em 70.8pt; position: relative; text-transform: uppercase;">
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-small;">DEN STERKASTE STORMAKT!<o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px; margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN">Det var midt på 1950-talet, og folk var mykje opptekne av atomkrafta og bombene dei kunne laga. Det var kaldt krig mellom stormaktene i aust og vest. Ein misjonær talte då i Oslo på eit misjonsmøte. Han talte om bøn til Gud og sa: Det er den sterkaste stormakt i verda.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px; margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> I salen sat ein redaktør, Trygve Bjerkrheim. Han gjekk heim og sovna. Midt på natta vakna han med tanken: Den sterkaste stormakt! Kva var det? Då stod songen for han og han skreiv ned orda: Det er makt i de follede hender. To vers vart skapte den natta.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px; margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Ein frelsesoffiser (Linderud) fekk sjå songen, og han gjekk opp på kontoret til Bjerkrheim og sa: Det manglar eit vers. Du må skriva noko om dei som ber for borna sine. Og det vart vers nr. 2: Du som ber for ditt barn, dine kjære…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px; margin-left: 70.8pt;">
<span lang="NO-NYN"> Songen står i fleire songbøker og vart mykje brukt, også i NRK ei tid. Her traff diktaren ei nerve hjå folket. Det er svar underveis, står det i koret.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px; margin-left: 70.8pt;">
<br /></div>
<b style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.8500003814697px; line-height: 16.6319999694824px;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: 'Times New Roman', serif;"> Nils Dybdal Holthe</span></b></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-54975161766337860182012-03-31T05:39:00.000-07:002012-03-31T05:39:01.535-07:001. Mosebok - andakt.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="post-header" style="color: #351c75;">
</div>
<b style="color: #351c75;"><span style="font-size: x-large;"><span style="font-weight: bold;">ANDAKTAR</span><br /><br />over tekstar i<br /><u><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">1. Mosebok</span></span></u></span></b><br />Av Nils Dybdal-Holthe<br /><br />1998<br /><br />Her
vil me ta med nokre enkle, korte andaktsord frå nokre bøker av Bibelen.
Me tek til med den første boka, Første Mosebok. Dette er ikkje ei
samanhengande framstelling av Bibelen, men einskilde og til tider
lausrivne vers. Men slik isolert har dei òg føter å stå på og ein
bodskap til oss i kvardag og fest. Lat oss lesa litt her.<br /><br />1) <br />1. Mos. 1. Skapinga.<br />
Kvar dag i året er ein nådedag. Me skal få lov å byrja på nytt. Og då
høver det å minnast sjølve skapinga og Han som er opphavet til alt. For
det seier at me tilhøyrer han, den Allmektige. Me lever ikkje uavhengig
og sjølvstendig. Me lever under Guds tilsyn. <br /> Gud skapte alt. Det
lærer Bibelen. Det vart ikkje til ved eit tilfelle. Alt hende etter Guds
evige plan. Og han gjorde det ved ordet sitt. Han tala og det stod der.<br />
Dette fortel mykje om Gud. Kven er han og korleis er han? Her på det
første blad møter me den Allmektige Gud. Ingen ting kan hindra han i å
gjera noko. Skapinga er prov på det. Og det fortel at han er interessert
i sin eigen skapning. Han såg på den og var nøgd.<br /> Vidare ser me at
skapinga av menneskea var noko spesielt. Han skapte oss i si likning og i
sitt bilde. Me fekk noko som dyr og fuglar ikkje har. Me har “Guds
stempel på vår panne”, som det står i Peer Gynt. Då mennesket var skapt,
såg han igjen på sitt verk, og “det var overlag godt”. Mennesket var
denne skilnaden frå godt til overlag godt. Då var mennesket fullkome,
utan lyte. <br /> Slik var Guds opphavelege skapning. Den fullkomne Gud
har skapt eit fullkome menneske. Guds tanke var at du og eg skulle vere
slik.<br /><br /><br />2) <br />1. Mos. 2. Edens hage.<br /> Då Gud hadde skapt
menneska og alt liv på jorda, laga han ein heim til dei. Alt fekk sin
plass å vera på. Fuglane skulle halda til i lufta og fiskane i havet.
Dyra skulle nok vere på landjorda. Menneska stod stod derimot i ei
særstode:<br /> For det første skulle dei bu i ein særskilt hage som var
planta for dei, Eden i aust. Kor denne hagen var, er ukjent. Men det var
truleg ein stad i Midt-Austen. Gud planta hagen, og så sette han
menneska der. Det viser at Gud har omsut for oss. Han tek seg av sin
skapning og gjer alt godt for den. Og der i hagen let han alle slags tre
veksa opp - både for auge og munn.<br /> For det andre gav han menneska
ei oppgåve. Då han tenkte på å skape menneska, sette han dei til å råda
over alt liv på jorda, kap. 1,26. Det er meir enn å skaffa mat og
klede.Det er ei kulturoppgåve, å verna om livet og Guds skaparverk.Så er
det viktig å sjå at dette var før kap. 3 og det som hende då.<br /> Det
tredje me ser i denne startfasen, er at dei var reine i liv og samvit.
Nakenskapen er uttrykk for det - før kap. 3. Dei skamma seg ikke avdi
dei levde i pakt med Guds vilje. Gjer me det?<br /> Det er synda som førte
skamma med seg. Men det er berre det vakne samvitet som viser oss synda
som skam. Og det hadde dei i Eden. Menneska kan trassa Gud så lenge at
synda ikkje meir er skam. Då vert dei førde ut frå Paradis.<br /><br /><br /><br />3) <br />1. Mos. 3. Syndefallet.<br />
Dette kapitlet er soga om den alvorlegaste dag i vår soge. Alvoret er
ikkje berre at eit par menneske gjorde noko galt. Men då kom heile
menneskeslekta bort frå Gud. Rom. 5. Alle menneske er dermed under Guds
dom og er i seg sjølv fortapte. Det fine og gode forholdet mellom Gud og
mennesket var slutt. Eit resultat var at menneska hata Gud i sitt
hjarta og har stor mistillit til han. Samvitet er øydelagt slik at dei
ikkje erkjenner si eiga synd, men skuldar på kvarandre. Det gjorde Adam
og Eva.<br /> Djevelen var listig, ein god pedagog. Han visste kor han
skulle starta - ved å så tvil på Guds ord. Er det meint så alvorleg? og
bokstaveleg? sa han. Det var lillefingeren, og då får han snart heile
mennesket. Evas feil var at ho lytta til djevelen. Då var ho ei fallen
kvinne. Synda førte med seg skam og frykt, og dei gøymde seg for Gud.
Det var totalt motsett av vandringa i Eden.Difor måtte dei ut or hagen.<br />
Og då, midt i den mørke syndenatta, kom det første løfte om frelse, v.
15. Kvinna sin sed er Messias.Nå blir det tent eit håp: Ein gong skulle
fiendskapet brytast, den vonde bli overvunnen, og mennesket bli sett
fri. <br /> Difor går det liner frå Edens hage til krybba i Betlehem og
korset på Golgata. Alt dette heng saman. Tanken er klår frå første
stund: Guds rike skal sigra til slutt! Jesus skal knusa Satan. Og det
gjorde han for deg og meg langfredag. Takk, Jesus, at du var så god...<br /><br />4)<br />1. Mos. 4-5. Livet med Herren.<br />
Etter syndefallet får me nokre døme på livet her på jord, også livet
med Herren. Først les me om det forferdelege brodermordet då Kain drap
Abel. Sett vart fødd som erstatning for han. Dette viser kor djupt synda
ligg i menneska. Misunning kan føra til mord mellom brør. Livet har
lite verd då.<br /> I dette bibelavsnittet finn me to andre spesielle
personar. Begge skil seg frå den store mengda me t.d. møter seinare. Dei
levde midt i den syndige slekt og tid som var dominert av etterkomarane
etter Kain.<br /> Først møter me Set. Han vart fødd etter og i staden for
Abel. Me veit ikkje mykje om personen Set, han er ein av dei anonyme
som ikkje stakk seg fram i dei 912 år han levde. Men det var i hans
slekt det seinare jødefolket kom og Messias vart fødd. Og det står noko
viktig om Set: På hans tid byrja dei å be, kap. 4,26. Han var mellom
bønefolket. Er du det?<br /> Den andre er Enok. Han vandra med Gud i minst
300 år. Det er truslivet med Gud. Han hadde kontakt med himlen midt i
ei syndig tid. Slik er han førebilete for oss.<br /> Så står det at Gud
tok han til seg - då hans tid her på jord var slutt. Han vart borte. Og
slik skal det gå med alle truande når vår dag er over. Han tar oss heim -
anten ved død eller når han kjem i skya. Er du rede då?<br /><br /><br /><br />5)<br />1. Mos. 6-10. Noah.<br />
Noah står som ei lysande stjerne på den mørke himmelen då Gud angra at
han hadde skapt verda. Noah var som Enok og vandra med Gud og fann nåde
for Herrens augo. <br /> Gud valde han ut som ein særleg reiskap i ei
syndig tid. Han skulle berga si slekt frå dom og undergang, og slik blei
heile verda berga. Syndfloda er bilde på Guds siste dom over heile
verda, og berre den som går omkring kledd i Guds frelse i Kristus, blir
frelst. Arken var den einaste berginga. <br /> Ordet seier at Noah var
rettferdig for Gud. Han åtte rettferda ved tru og ikkje ved sine eigne
gjerningar, Hebr. 11, 7. Slik har det alltid vore i Guds rike: Frelse og
rettferd er ei gåve frå Gud, ved tru på Kristus. Rom. 3,27; 4,5. Men
han levde nok også rett for Gud og menneske. Det høyrer også med sjølv
om det er vanskeleg i ei vond tid. <br /> Me legg så merke til at Noah var
lydig mot Gud. Gud trong han i tenesta og tala til han. Noah var
lydhør, og så gjekk han ut og gjorde det Gud bad han om. Slik har det
alltid vore. Etter ei lang førebuing landa dei på Ararats berg - slik
dei frelste skal koma til Guds himmel ein dag.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />6)<br />1. Mos. 11. Babels tårn og dei gudlause.<br />
Dette kapitlet står midt mellom soga om Noah med Guds dom over den
gamle verda, og soga om den truande Abraham frå kap. 12. Og i denne
parentesen får me eit bilde av den gudlause verda. Slik folket var i
Babel, slik er alltid denne verda - om uttrykksmåtane kan endra seg. <br />
Først hadde dei store tankar - men ikkje om Gud. Dei sjølve stod tvert
om i sentrum. “Lat oss byggja,” sa dei. Vårt namn må bli stort! Det er
det verdslege sinn. Mennesket sjølv står i sentrum, alt skal kretsa om
oss.<br /> Djevelen freista dei til å byggja eit tårn. Det var eigentleg
ynskje om å bli stor som låg bak. Alt i Edens hage kom den tanken fram: Å
bli som Gud. Det er eit kjennemerke på den falne natur.<br /> Det andre
er at folket dermed avsette Gud. Dei ville til himmelen, utan Guds
hjelp. Dei seier i det heile ikkje eit ord om han. Dei var gudlause.
Dette høyrer også med til den verdslege verda: Dei klarer seg utan Gud.<br />
Då steig Gud ned. Han reagerer alltid på synda. Og synd er å snu ryggen
til Gud. Som teikn på dom, spreidde han folket bort frå seg, og han
forvirra dei ved dei mange språk. Herren tilbyr likevel frelse til den
mest gudlause, men dømer strengt dei som vrakar han.<br /> Kva har du gjort?<br /><br /><br />7)<br />1. Mos. 12 a. Abraham.<br />
Abraham er stamfar til Israels folk og til alle dei truande. Han var av
Sems ætt. Men han er også eit forbilde på dei kristne på fleire måtar. <br />
Først - han fekk eit kall til å dra bort frå heidenskapet og dei
verdslege. Kaldea var eit kultursenter, men gudløysa herska der. Slik
ber Herren oss forlate “de brede streder” og å leva med Jesus.<br /> Så
ser me at kallet var eit offer. Han forlet alt sitt og sine eigne. Han
forlet det trygge på jorda, og det krevde tru til Gud. Hebr. 11,8. Nå
måtte han berre lita på Herren.Truslivet er slik for dei kristne òg. 2.
Kor. 5,7. Sæle er dei som ikkje ser. Joh. 20,39. Me har ikkje noko anna å
halde oss til enn Guds ord og lovnader.<br /> Abraham skulle bli
velsigna, sjølv om reisa var eit offer og alt var uvisst. Velsigninga
har sine eigne lover. Gud gir ofte mest til den som ofrar mest.<br /> Han skulle også bli verna og få hjelp mot fienden. Våre “fiendar” er Guds “fiendar”, og han sender sin himmel til hjelp.<br />
Endeleg skulle han bli til velsigning, ja, heile verda skulle bli
velsigna i han. Det var ved Messias dette vart oppfylt juledag og
langfredag. Kristus kom som Guds velsigning til verda. Og kva er større
for eit menneske enn å høyra: Di synd er sona og tilgjeven i Kristi
blod. Du er fri!<br /><br /><br />8)<br />1. Mos. 12 b. Abraham i Kana’an.<br />
Me vil stansa ei stund til ved Abraham, då han budde i landet. Det er så
likt ein kristen sitt liv i denne verda. Han kom til landet på Guds
løfter og ord. Det var Guds vilje. Då ser me noko:<br /> Først: Gud
openberra seg for han. Dei tala saman. Gud var nær og var fortruleg med
Abraham. Slik kan menneskelivet vera, eit fortruleg samfunn med Gud.
Salme 25,14. Denne openberring kjem til oss ved ein open bibel, med
falda hender og samvær med andre truande. Abraham måtte dra bort frå dei
andre, i stilla, for å møta Gud. Det er ei viktig side ved
kristenlivet.<br /> Dinest ser me at Abraham levde midt i heidenskapen,
mellom kanaanittane, v. 6. Gud tok han ikkje bort frå det vonde, men
hjelpte han midt iblant dei ugudelege. Dette var likevel ein fåre.
Israel vart påverka av heidningane, og det førte til fall. Slik lever me
i fåre frå verda ikring oss. Det gjeld å vere på vakt.<br /> Så ser me at
Abraham bygde eit alter og tilbad sin Gud. Det var ei vedkjenning for
dei andre. Han skamma seg ikkje over sin Gud. Men alteret var òg ein
offerstad. Det beste feet skulle brennast der til ære for Herren. Me har
ikkje full disposisjonsrett over eigedommen vår. Den tilhøyrer Herren.
Alterets tale er klår: Gud har rett på førsteplassen i livet vårt.<br /><br /><br /><br /><br />9)<br />1. Mos. 13. Lot.<br />
Lot var brorson til Abraham, og Herren hadde ikkje sagt at han skulle
vere med til det nye landet. Slik var dette svikt hjå Abraham at Lot
vart med. Og det var fleire svake punkt hjå denne truskjempa, slik det
er hjå oss alle. Lot sjølv er eit bilde på ein svak, haltande og
feilande kristne. Fleire trekk viser seg her:<br /> Han var egoistisk, v.
8-9. Det var trette mellom gjetarane om beite. Abraham gav han fritt
val, og Lot tok det beste. Våre handlingar avspeglar hjarta vårt. Slik
er han heller ikkje med i Hebr. 11 om trusheltane.<br /> Han var òg
verdsleg, v. 12-13. Han budde nær Sodoma som var full av synd. Det er
risikabelt og farleg å flytta telta sine nær denne verda. Den påverkar
oss og fører til fråfall. Seinare budde Lot inne i byen, kap. 14,12. Der
var han med i byrådet i porten, 19,1. Då går det som i Laodikea: du
blir lunken og sløv.<br /> Men Lot var rettferdig, 2. Pet. 2,7-8, og vart
fri domen. Abraham bad for han, kap. 18. Så fekk han ein siste sjanse
til å røma for livet og berga seg ut. Det er godt med gode, bedande
vener!<br /> Likevel: Lot fekk ikkje alle sine med, kap. 19. Dei lo av
han, kona vart til ei saltstøtte, og døtrene dreiv hor med far sin. Slik
er det noko tragisk over Lot. Om du leflar med verda, går det like eins
med deg.<br /><br /><br /><br /><br />10)<br />1. Mos. 14. Melkisedek.<br />
Øvstepresten Melkisedek er ein spesiell og merkeleg person i Bibelen. Me
finn han att også i salme 110 og i Hebr. 7 i NT. Her er han forbilde på
Messias, og likskapen med Jesus blir trekt fram. Her er fleire ting å
læra om Kristus. <br /> For det første var han konge, og det tyder at han
styrte over andre. Han budde i Salem, som er Jerusalem. Slik er også vår
Frelsar konge, både nå og i det himmelske Jerusalem.<br /> Namnet hans
tyder rettferdig konge, og Salem tyder fred. Begge deler høver godt på
vår frelsar. Han er rettferdig og fred, og han gir oss det. Men det er
ikkje politisk fred og vår eiga rettferd. Alt er ei gåve frå han på hans
måte.<br /> Dinest var han prest for den høgste Gud, v. 19. Det var også
Abrahams Gud, v. 22. NT brukar dette og samanliknar han med øvstepresten
Kristus.<br /> Melkisedek var utan slekt, me kjenner den ikkje. Slik var Kristus evig og hadde eit evig prestedømme. <br />
Me ser og at Abraham gav tiende til Melkisedek og viser slik at han var
lågare. Melkisedek er større avdi han er forbilde på Kristus. Og Han
er størst. <br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />11)<br />1. Mos. 15. Abraham si tru og rettferd.<br />
Abraham si store sorg var at han ikkje hadde born. Kven skulle erva han
då? Då kom Herrens ord til han, v.4. Og då fekk han ein lovnad: Ætta
hans skulle bli som stjernene. Det var umogeleg å skjøna det. Tanken
stod stille i den kveldstimen. <br /> Men Abraham trudde, v. 6. Her ser me at trua er tillit til Guds ord. Han stolte på at hans ord ville henda, det ville skje.<br />
Denne enkle trua vart rekna han til rettferd, står det. Han hadde inga
rettferd sjølv. Abraham var ein syndar som alle andre. Han var så urein
at han kunne ikkje skapa si eiga rettferd. Livet hans var ikkje godt
nok. <br /> Då fekk han alt. Rettferda var ei gåve frå Gud i same stund
som han trudde Gud og hadde tillit til ordet hans. Han visste at det
“skaper hva det nevner”, som ein har sagt seinare.<br /> Me kan heller
ikkje hjelpa Gud eller leggja noko til det han gjer. Å tru blir tvert om
å leggja vekk alt det me har sjølv. Så får me gripa Guds frelse, fordi
ordet seier det.<br /> Me ser det klårare enn Abraham: Rettferda er vår
avdi Kristus har kjøpt den til oss. Me har ei tillrekna rettferd. Det
var eit under då Sara fekk ein son, og det er eit like stort eller
større under når ein syndar blir frelst.<br /><br /><br /><br /><br /><br />12)<br />1. Mos. 18. Er noko umogeleg, v. 14? <br />
Engelen vitja Abraham ein dag, og han laga i stand måltid til gjesten.
For det var Herren sjølv som tala med han då. Han gav ein ny lovnad om
at Sara skulle få barn. Denne gongen var det tidfest: Neste år på denne
tid skal det skje.<br /> Sara lytta til dette, og det uverkelege og
umogelege stod klårt for henne. Det var beint fram utenkjeleg og
meiningslaust. Då smilte ho med seg sjølv og slo tanken frå seg: Det var
mot alt det dei visste om naturlovar.<br /> Då greip Herren inn. Sara nektar nok for at ho lo - det var ein kombinasjon av otte og vantru.<br /> Men Abraham får eit godt tau å halde i. Det var eit spørsmål, men svaret var opplagt.<br />
Skulle noko vere umogeleg for Herren? Kan det tenkjast at Gud ikkje kan
gjera noko? Sjølvsagt er svaret nei. Gud er allmektig på alle måtar, og
det har han vist fleire gonger.<br /> Er ikkje sjølve skapinga prov på
det? Ved eit ord står universet der. På krossen sa Jesus eit nytt ord:
fullført. Då var heile verda forsona med Gud. Var det noko mindre? Og
kvar gong han frelser ein syndar, skjer det “umogelege” att. Gud har all
makt. Skulle han ikkje då kunne hjelpa Abraham og oss? Bibelen og soga
seier ja. Han kan og vil. Og han er nær deg i denne stunda og kviskrar
mildt: Kom med alt til meg. Eg kan hjelpa. Ingen ting er umogeleg for
Gud!<br /><br /><br />13)<br />1. Mos. 18, 20-33. Abraham i bøn.<br /> Denne
gongen møter me Abraham i arbeid. Det steig klagerop opp til Herren frå
Sodoma og Gomorra. Synda deira var utan måte, det vil seia den var mykje
alvorleg. Då steig han ned for å sjå, og då er det alvor. For når han
ser, kjem alltid reaksjonen med dom over den ubotferdige.<br /> Då steig
Abraham nærare. Han eig noko av Herrens sinn som vil berga den
ugudelege. Og nå går han inn i forbøn for byane. Han veit at Lot er der,
og kanskje det er fleire rettferdige? Her lærer me noko om bøn der Gud
høyrer og gir svar.<br /> Abraham bad i tru. Han hadde tillit til Gud -
han både ville og kunne hjelpa der hjartedøra var open. Og ein treng
stor tru når synda er stor og grov. <br /> Men bøna er audmjuk. Han
tenkjer: Kan eg våga å be meir? Eller er det å freista Gud? Å vere
audmjuk er nøkkelen til bønesvar: eg har ikkje rett og er ikkje verdig.
Eg må få det av nåde.<br /> Han heldt også ut i bøna. Han tok til med 50 -
var det så mange rettferdige? Så gjekk han til slutt heilt ned til 10.
Seks gonger bad han og vart ikkje trøytt. Men han stansa då han skjøna
at han ikkje hadde lov å gå lenger. <br /> Domen måtte koma over byen, og
færre enn 10 kunne ikkje hindra det. Og ti vart seinare talet på ei
lovleg forsamling i Israel. Men ei slik naud for folket skulle me alle
ha. For synda nå er større enn i Sodoma.<br /><br />14)<br />1. Mos. 19. Domen kjem. <br />
Denne hendinga i Sodoma er eit godt bilde på den domen som skal gå over
heile verda. Synda i byen var grov og stygg - det var homoseksualitet,
v.5. Folk ville til og med driva det med dei framande, som i røynda var
englar. Då greip Gud inn. I GT gjorde han det ofte på ein synleg måte.
Her slo han dei med blindhet. <br /> Domen var vedteken av Gud på grunn av
folket si synd. Han reagerer alltid då, men ikkje alltid like ope og
dramatisk. Gud har tolmod med folket. Denne domen er bilde på den siste,
store domedag. Judas v. 7 og 2. Pet. 2, 6. Slik vil den dagen bli, Åp.
20.<br /> Guds folk fekk kallet først: fly for ditt livs skuld. Lot måtte
handla, ta steget og kome seg ut. Det er nådekallet til omvending og til
å gå inn gjennom den tronge porten. Mat. 7,14. Og det hastar: I dag er
nådens tid...<br /> Versønene vart ikkje med, v. 14. Lot ville berga dei,
men dei lo og trudde han spøkte. Så forherda var dei, eller var Lots liv
og vitnemål så uklårt at dei ikkje tok det på alvor?<br /> Heller ikkje
kona vart berga, v. 26. Ho var bunden i sitt hjarta til Sodoma. Difor
snudde ho seg og såg, og det vart hennar dom. Det kosta for mykje å
bryta med synda. Difor skal ho vere til åtvaring for oss. Luk. 17,32.
Kor har ditt hjarta feste? Er du rede til å forlate verda?<br /><br /><br />15)<br />1. Mos. 20 (og 12, 10-20). Abraham si synd.<br />
To gonger gjorde Abraham den same synda. Første gong var i Egypt “kort
tid” etter at han var komen til Kanaan. Andre gong var her i Gerar i
Juda. <br /> Synda hans var ei “nødløgn”for å berga sitt eige liv. Han
tenkte det var best! Og mange tenkjer feil avdi dei ikkje tek Gud med på
råd. Det er viktig å ta kvar tanke til fange under lydnaden mot
Kristus. Elles spring dei lett frå oss.<br /> Abraham gjekk sin eigen veg
og fylgde sine tankar her. Folk skulle tru at Sara var søster hans, men
han tenkte mindre på kva som kunne henne. Ho kunne blitt ei horkvinne då
kongen tok henne til kone. Men her hindra Gud det djupe fallet - til
lærdom for oss.<br /> Så blei Abraham kalla inn til farao og seinare til
kongen i Gerar. Guds mann var avslørt av heidningar! Det er ydmykande
når verda viser oss til rette. Han må ha vore skamfull då han vart
bortvist. Han skulle jo vore til velsigning. At det same hende to
gonger, er endå verre.Vidare i bibelsoga finn me at sonen Isak gjorde
det same, også han var i Gerar, kap. 26. <br /> For Abraham blir det
likevel oppreisning og fornying. Han drog attende til Kanaan, 13,1ff.
Han reiste attende til det alteret han før hadde bygt, men forlete. Og
der vart det bønnemøte - om ny nåde og tilgjeving. Det er vegen for oss.
Me må attende til det alteret me forlet, der me før hadde funne nåde.
Der hjå Jesus er det stadig ny nåde for syndarar.<br /><br />16)<br />1. Mos. 21. Isak vert fødd.<br /> Dette kapitlet har igrunnen to store lærdomar. Den første er om Isak - han er eit bilde på Kristus. <br />
Isak vart fødd ved eit under. Mora var over 90 år, og det gjekk dermed
mot naturens orden. Men det hende pga eit ord frå Herren, ein lovnad.
Isak var dermed ein løftesson. Og han kom i rett tid, eitt år etter. -
Slik var det med Kristus, fødd av møya Maria etter ordet frå Gud.<br /> Vidare ser me at Isak vart fria frå døden ved eit under, kap. 22. Slik vart Frelsaren utfridd i oppstoda frå dei døde. <br />
Isak fekk ei brur langt borte frå, av si eiga slekt. Elieser henta
henne til han, slik Anden kallar oss menneske til å vera Kristi brur.
Det kan ikkje vere galt å sjå slike parallellar her.<br /> Og Isak var
lydig. På Moria berg la han seg viljug på alteret for å døy. Me les
ikkje noko om protest. Fil. 2 seier at Kristus òg var lydig til døden.<br />
Men kapitlet viser også at det var strid mellom Isak og halvbroren
Ismael. Hagar og guten vart så driven ut i øydemarka, og det var den
sikre død. <br /> Paulus brukar dette i Gal. 4 om to pakter. Isak er bilde
på den frie kvinna sin son og evangeliet., medan Ismael er son åt
trelkvinna. Det er farisearane og dei eigenrettferdige. Men dei må bort,
dei har ingen plass i Guds rike. Dei går den sikre død i møte og kjem
til fortapinga.<br /><br /><br />17)<br />1. Mos. 22. Isak vert ofra.<br /> Dette
kapitlet har og to lærdomar. Den eine er om at Abraham vert prøvd, ved
den hardaste prøving noko menneske har møtt.Gud bad han å ofra sin eigen
son. Og det verste var kanskje at lovnaden om ætta i framtida var knytt
til Isak. <br /> Det skal stor tru til å gjera noko slikt. Og berre trua
på oppstoda kan eigentleg akseptera at slikt skulle skje. Hebr. 11. Alle
kristne får oppleva litt prøving, og nokre få blir sett på harde prøver
om ikkje så sterke som Abraham. Som han, må me sigra ved tru.<br /> Det
andre denne hendinga talar om, er eit spesielt offer. Moria berg er i
Jerusalem. Isak opplevde å få ein stedfortredar. Væren vart ofra der
Isak skulle døy. Guten gjekk fri avdi ein annan tok plassen hans. Me ser
og at dyret var den einaste redning for han. Annan utveg var ikkje å
finna her mellom fjella. Og me ser at Gud ordna det slik og viste han
dyret. Hvis det hadde vore der heile tida, kvifor såg ikkje Abraham det
før? Slik er det mange som ikkje ser frelsa i Kristus sjølv om han heile
tida er der.<br /> Nei, her greip Gud inn for å berga Isak. Og det var
eit forbilde på det Guds lam som skulle døy for alle menneske på det
same fjellet - Jesus Kristus døydde på Golgata. “Du gikk for meg en
blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.” “Takk, takk, at også jeg
fikk være med.” Slik syng Guds barn. Du kjenner vel den tonen? <br /><br />18)<br />1. Mos. 24. Ei kone til Isak.<br />
Abraham sende tenaren sin, Elieser, til Mesopotamia for å henta ei
kone til sonen. Og tenaren bad Gud om eit teikn, dvs. om hjelp i
tenesta. Det skulle ikkje skje tilfeldig. Då opplevde han å få bønesvar
før bøna var ferdig! Gud let det lukkast for han og sende sin engel føre
han, v. 40. Slik hende det, og slik er Gud alltid.<br /> Folket der ville
at han skulle stanse litt - i 8-10 dagar. Det var ei freisting. Det var
behageleg å vera der, men det kunne bli til fall slik at han ikkje
returnerte og fullførte oppdraget.<br /> Elieser svara godt for seg: Heft meg ikkje!<br />
For oss er det òg mange freistingar og mykje som vil hefta oss i denne
verda. Herren bad også oss å reisa. Ånden kalla oss ved evangeliet og
sa: Dra til himmelen, du er framand i denne verda. Det kallet kjem til
kvar ein syndar som høyrer evangeliet.<br /> Men vener og familie, rikdom
og karriere og gleder i denne verda vil stansa oss. Den blinde ropa til
Jesus, men folket sa: Tei stille! Luk. 18,39. <br /> Då er det viktig å
svara: Hindra meg ikkje. Sjela er det dyraste me har, den må ha 1.
prioritet. Søk først Guds rike, sa Jesus. Mat. 6,33. Har du gjort det?<br />
Dei spurde Rebekka kva ho sjølv ville. Ja, sa ho, eg vil. Ingen kan bli
tvinga til himmelen. Det er viktig at eg svarer personleg og tek eit
val. Det er ikkje nok å velja, men valet er viktig. Det er vår sjel og
vår eiga evige framtid det gjeld. <br /><br />19)<br />1. Mos. 25. Førstefødselsretten.<br />
Isak fekk to søner, Esau og Jakob. Dei var svært ulike. Foreldre
favoriserte sine, og det har ført til mykje vondt. Her er det særleg
ein ting som kjem i fokus. <br /> Esau var eldst og hadde difor dobbel arv
og skulle bli leiar for familien. Men han vanvyrde retten sin og selde
han for eit måltid mat, v. 54. Dette er bilde på dei som vil
tilfredsstille seg sjølv og tenkjer kortsiktig. Det er det verdslege
sinn som er oppteken av jordisk nyting og vil ha alt her og nå. Dei vil
ikkje vente på den ære og stilling dei skal få i framtida. <br /> Dette
delte sinn - mellom verda og Gud - kallar Bibelen åndeleg hor. Difor
seier Hebr. 12,16 at Esau var ein horkar og verdsleg. Og som 40åring
gifte Esau seg med to heidningekvinner, kap. 26,34. Dei vart ei
hjartesorg for foreldra hans. <br /> Seinare freista han å gjera synda god
att og ville vinna retten attende. Då var det for seint sjølv om han
gret og angra! Slik kan det gå.<br /> Jakob var heller ikkje fullkomen.
Han utnytta broren og lurte til seg retten under falsk namn. Men han var
utvald av Gud. Det viser litt om kva nåde er. Det er heilt utan vår
forteneste. Og han måtte betale for sine feiltrinn - då m.a. Josef vart
send til Egypt. <br /> I den nye pakt vert alle kalla av nåde slik Jakob
vart. Ingen vert utestengd som kjem ved det nådekallet. Men det kan
verta for seint, slik Esau opplevde det. Det er alvoret i kallet. Kva
har du gjort med det?<br /><br />20)<br />1. Mos. 27. Esau og Jakob.<br /> Jakob tok velsigninga og førstefødselsretten frå broren med list. Det er ei av dei stygge hendingane i den gamle pakt.<br />
Faren var gamal og blind og var på ein måte ikkje vaken nok for korleis
sønene var. Jakob var ikkje fødd til denne retten, han var nr. 2 sjølv
om dei var tvillingar. Esau burde blitt stamfar til Israel etter lova.
Men Gud valde Jakob etter nåden og viste på den måten korleis han
handlar: Den uverdige får alt for ingen ting. Me er fødde i synd og eig
ingen rett hjå Gud. Men han vel syndaren av nåde.<br /> Likevel synda
Jakob. Mora lokka han, og han fylgde viljug med. Inne hjå faren høyrde
han eit ord som kunne ha vekt han. For Isak sa: Målet er Jakobs, men
hendene Esau sine, v. 22. I det ytre var han den rette når faren kjende
på han. Men røysta var ikkje rett. Den røpa han.<br /> Slik er det med
oss. Me kan vere rette i mange ytre ting. Men vitnemålet vil røpa oss
med tida. Har eg eit ord om Guds nåde, eller sit eg fast i lova sine
krav og levereglar? Gud ser alt dette. Men levande kristne vil òg merka
det etter ei tid - utan at me skal døma nokon. Men Jakob fekk møta Gud
på ny - både ved Betel og ved Jabok. Det viser Guds store nåde mot dei
som feilar. Og me kan berre takka og be: syn din nåde mot meg.<br /><br /><br /><br /><br />21)<br />1.Mos 28. Himmelstigen ved Betel.<br />
Jakob er blitt 70-80 år og har reist 80 mil. Sola var gått ned, og han
var i naud. I Betel fekk han kvile. Då opplever han noko:<br />
Himmelstigen vart reist, v. 12. Det var samband og kontakt mellom himmel
og jord. Det viser at Jakob ikkje var forkasta trass i synda hans. Gud
viste han ein veg og ei bru over til Guds rike. Alt det han sjølv hadde
gjort, var unyttig her. Berre denne himmelstigen var vona hans. Og den
nye pakt er Jesus denne vegen. Joh. 14,6. <br /> Han såg englar stiga opp og ned. Først går dei opp til Gud med bøner og naudrop frå oss. Så kjem dei ned med svar og hjelp.<br />
Toppen nådde til himmelen, v. 13. Herren sjølv stod der. Slik har me òg
kontakt like opp til hans truna, sjølv om me ikkje alltid føler det. Då
tala Herren til han. Det er kontakten - Guds ord. Han har ein bodskap
til oss. Eg er med deg, sa Herren. Reisa skulle ikkje bli mislukka.
Korleis kunne den det når Gud var med? Og Gud velsigna han der.<br /> Då
vakna Jakob, v. 16-17. Og han oppdaga at det ikkje lenger var ein draum.
Det var ei stor erfaring. Ein skremande stad var det. For første gong
såg han visst seg sjølv som ein syndar for Gud, det skjer nett i Guds
nærleik. Men han såg også himmelens port og Guds hus. Det var ikkje ein
vakker katedral. Guds hus er der Gud og syndaren møtest. Og det vil han
minnast, v. 22. Har du vore ved denne himmelporten?<br /><br />22)<br />1. Mos. 32. Ved Jabok.<br /> I dette kapitlet møter med Jakob i kamp, og det stod om Guds velsigning. Eg slepp deg ikkje før eg får den, sa han til Gud.<br />
Jakob var nå åleine med Gud, v. 24. Det var han i Betel òg, kap.28. Det
er naudsynleg for Guds folk å vere det. Me treng det gong etter gong.
For å høyra Guds røyst og få vita Guds vilje, må tankane frå verda
stengast ute. Då treng me stillheit.<br /> Denne gongen hadde Jakob eit
oppgjer med Gud. Då vert det kamp,v.25. Me skal ikkje gløyme fortida før
den er gjort opp. Nå skulle Jakob bøyast og på ein måte knekkast. Han
skulle sjå kven han eigentleg var. <br /> Kva er namnet ditt? spør Gud.
Ja, han hadde brukt falskt namn ein gong. Jakob kan tyda: bedragar, og
det hadde han vore. Nå skulle han heite Israel, som tyder: å kjempa med
Gud. Han skulle få ein heilt ny karakter, bli ein ny mann. Det skjedde
ved Jabok. <br /> Her fekk han òg eit lekse for livet, v. 25. Hofteskåla
gjekk or ledd. Han vart halt, heile livet vart det eit minne om denne
dagen. Det viste at han var liten og avhengig av Gud. For Gud var den
sterkaste og vann.<br /> Likevel fekk han velsigning med seg. Den var òg
for heile livet. Det var ikkje nok med faren si velsigning som han lurte
til seg. Nå fekk han noko betre - Gud kom med sin nåde. Har du ei slik
oppleving?<br /><br /><br />23)<br />1. Mos. 35. Til Betel på ny.<br /> Gud
openberrar seg igjen for Jakob. Han skal fara til Betel og bu der. Gud
talar til sine gong etter gong, han har omsut for dei og kunngjer dei
sin vilje. Det som hende då, er eit fint mål for alle kristne.<br /> Betel
var staden der Gud hadde synt seg for han før. Han skulle ikkje sleppa
den velsigninga og minnet om eit møte med Gud og himmelstigen. Me skal
òg ta vare på det Gud gir oss.<br /> Der skulle han byggja eit alter for
Herren. Alter er både ein stad for tilbeding og for offer. Der skal han
dyrka sin Gud og gi av det beste han har. <br /> Det første som nå måtte
skje, var ein grundig reformasjon. Jakob såg at husfolket hans ikkje
levde rett. Han hadde heidningar hjå seg. Nå lydde husfaren sin bodskap
klårt: Få avgudane bort! Han visste at dei ville øydeleggja livet. Til
og med Rakel hadde husgudar med seg. Mange går gjennom livet utan å vere
løyst frå verdslegdomen og syndelivet.<br /> Så måtte dei rensa seg og
skifte klede. Alt det ureine måtte bort, til og med ringane som truleg
var amulettar. Dette var den første reformasjonen me kjenner.
Kjenneteikn på ei ekte vekkjing og reformasjon har alltid vore dette:
synd og syndevanar vert rydda bort. Den vakte ser at det er ei hindring.
<br /> Så kom dei til Herrens tenar med avgudane, og han grov dei ned i
jorda. Dei skulle ikkje vere med på reisa og seinare i livet. Då er
spørsmålet: Har du grove ned dine husgudar? Eller gøymer du på noko? Det
vert di ulukke.<br /><br />24)<br />1. Mos. 37. Josefs liv.<br /> Her tek eit
nytt avsnitt til i denne boka. Josef er ein kjend mann i Bibelen og eit
fint bilde på Jesus. Fleire parallellar mellom dei finn me her:<br />
Først ser me at Josef blei forkasta av sine eigne. Han var elska av
faren, v. 3-4. Men brørne forakta han for draumane hans og selde han til
slutt til hanselsmenn som tok han med seg til Egypt. Alle trudde han
var dø. - Mange av jødefolket forkasta Jesus, Joh.1, 11 og 7,5. Dei
fleste i dag gjer det òg. Likevel er alle menneske elska av Gud.<br />
Josef vart også hata for orda sine. Det han sa høvde ikkje for brørne.
Han var for god for dei, og dei var nok avundsjuke på han. Faren gav han
den finaste kjolen. Og draumane viste at han skulle bli større enn dei.
Det såra stoltheten deira. Men dei gjorde det utan grunn. - Slik var
det òg med Jesus. Folk raste på Langfredag, og dei kristne er ofte blitt
forfylgde for si tru.<br /> Dinest vart Josef kasta i brønnen der det
ikkje var vatn, v. 24. Dei ville skada han, men kunne ikkje. Dei la råd
opp om å drepa han. Ingen kom opp av ein slik brønn ved eiga hjelp. Og
Jesus vart også overgitt til døden for oss, men Gud reiste han opp.<br />
Sjølv om han vart slave i Egypt, ordna Gud det slik at han vart til
hjelp for brørne seinare. Slik vil Jesus frelsa oss - til og med sine
verste fiendar. Kor stor ein syndar du er, kan han likevel berga di
sjel!<br /><br />25)<br />1. Mos. 39, 9. Synda mot Gud?<br /> Josef møtte ei
stor freisting i Egypt. Og han sigra på den måten alle bør gjera i slike
stunder. Kona til Potifar ville forføra han til synd. Josef var ung og
einsam, åleine mellom framande. Difor var det ei freisting å vere nær
denne kvinna. <br /> Men Gud var med han og hadde velsigna faraos hus, og Josef var ein betrudd mann. Då freistinga kom, sigra han. <br />
Her lærer me at synda er først og fremst mot Gud og ikkje mot
menneske. Me kan nok skada andre ved synd, men mest vanærar me Guds
namn. Me krenker skaparen når me bryt hans bod. <br /> Synda er òg stor
vondskap. Me skal aldri bagatellisera den. Det gjer me ofte ved å seia
at me meinte det ikkje slik, eller me trudde ikkje det var så alvorleg.
Synda er stygg og vond avdi Gud har sagt det i ordet sitt. Då fins det
ingen unnskyldning.<br /> Me har ein parallell hjå David. Salme 51 viser
òg at synda er stygg og mot Gud. Begge gongene gjaldt det 6. bodet. Men
Gud handlar på same måten med alle bod.<br /> Josef sigra ved å røma. Det
er tider i livet det er best å forlata dei stader der freistinga er
sterk. Du er ikkje feig då, men det viser at du tek synda på alvor. Det
er sann klokskap og ta Guds ord og vilje alvorleg.<br /><br /><br /><br /><br />26)<br />1. Mos. 40 (37 og 41). Draumar.<br />
Fleire gonger høyrer me om draumar i Bibelen, det gjeld òg NT. Og det
er tydeleg at Gud brukte draumen i bibelsk tid til å kommunisera med
folk. Slik kom han i kontakt med menneska og kunngjorde dei sin vilje i
vanskelege situasjonar. Han viste dei òg kva framtida skulle bli på
denne måten.<br /> Det er klårt at fåren er stor for oss til å byggja på
draumar. Det kan leia oss bort frå sanninga. For draumane er flyktige og
kan tolkast på mange måtar. Bibelske draumar var meir ein kombinasjon
av draum og syn eller openberring. Me må òg vere varsame med å overføra
alle forhold i Bibelen til vår tid og vår situasjon. Bibelsk tid var ei
spesiell openberringstid då Guds vilje skulle kunngjerast for folket.<br />
I kap. 40 finn me bodskap både til liv og død - i munnskjenken og
bakarens draumar. I kap. 37 hadde Josef sjølv draumar om si framtid og
Guds utvelging. Og i kap. 41 finn me faraos draum om landet og folket
si framtid. Sju gode og sju dårlege år skulle det bli.<br /> For oss gjeld
nok meir ordet hjå Jer. 23, 28: Den som har ein draum får fortelja den,
men den som har Guds ord skal tala det. Og me har ordet med heile Guds
vilje i. Det er ein trygg og sikker grunn for tid og æve. <br /> Guds ord
er fast og sikkert. Mange kritiserer det, men ingen er i stand til å
øydeleggja denne grunnvollen for tru og liv. Difor held me fast ved det.
“Guds ord det er vårt arvegods.” <br /><br />27)<br />1. Mos. 43. Kjærleiken si makt.<br />
Soga om Josef er eit godt døme på kjærleiken si store makt. Her gjeld
det ein familie. Her vinn kjærleiken over hat og uvilje og smeltar
hjarto. I det heile er Josef eit godt bilde på Jesus og korleis han er
mot sine.<br /> Soga er slik: Benjamin vert med til Egypt for å kjøpa
korn, og Josef kjenner brørne att. Han tek venleg imot dei, sjølv om dei
har vore stygge mot han før. Josef var interessert i dei og korleis det
gjekk med faren. Står det bra til? Lever far? spør han. Det viser
kjærleik og velvilje.<br /> Augo hans leitar etter kvar av brørne. Då han
såg Benjamin, fullbror sin, heldt det på å bresta for han. Er dette den
yngste broren, sa han til dei. Gud velsigne deg, son min, sa Josef.
Berre det må ha skapt undring i søskenflokken. Han måtte skunda seg ut
for ikkje å visa kven han var. “For hjarta hans brann av kjærleik til
broren,” står det, v.29. Då gjekk han ut og gret for seg sjølv.<br /> Nett
slik møter Jesus oss menneske. Han brenn av kjærleik etter å møta oss.
Han vil gi oss det beste og kjenner oss vel, midt i folkemengda.<br /> Det
viste Josef her. Dei må ha blitt endå meir forundra. Han sette dei til
bords etter alderen, og han gav Benjamin 5 gonger meir enn dei andre!
Men dei spurde ikkje om grunnen. Dei berre gleda seg over at nå var
berginga nær. Så gløymde dei alt anna. Slik er frelsa - den er større
enn alt anna.<br /><br />28)<br />1. Mos. 45. Openberring.<br /> Josef har halde
seg skjult for brørne for å prøva dei. Slik gjer Jesus ofte med sine
vener. Ein dag kunne han ikkje leggja band på seg lenger, står det, v.1.
Han gret og sa: Eg er Josef. <br /> Dette var ei openberring for dei 11
brørne. Aldri hadde dei tenkt at det skulle skje. Dei vart redde og
stumme. Ikkje eitt ord fekk dei fram.<br /> Josef anklaga dei ikkje. Det
var Gud som ordna det slik, sa han, for å halde oss alle i live. Så stor
er vår Gud. Jesus blei sendt til jord for å frelsa folket. For vår
skuld vart han fattig.<br /> Nå måtte dei heim og henta faren. Det er eit
vakkert bilde. Dei fekk mykje med seg. Det beste i heile Egypt tilhøyrde
dei nå, v. 20. Dei fekk niste med på vegen, og kvar fekk sin
høgtidsdrakt, v. 22. Reisekost til faren var òg med. Og så vogner frå
Egypt til å reisa i, v. 19. Alt dette er bilder på evangeliet og det Gud
har å gi sine.<br /> Men faren sitt hjarta var kaldt. Han trudde det
ikkje. Og korleis skal me vinna dei som er så harde? Det har alltid vore
eit spørsmål.<br /> Då fortalde dei alt det Josef hadde sagt og viste han
vognene frå Egypt. Han fekk sjå litt av den rikdom og storleik som var
der. Då vakna Jakob og ånda livna til. Det er nok! v. 28. Han ville fara
avstad. Ei slik kraft har evangeliet. Og i Egypt fekk dei den beste
delen av landet, kap. 47, 11. Ingen ting kan samanliknast med Guds
gåver! Dei har kraft i seg til å vekkja og dra syndaren til Gud.<br /><br />29)<br />1. Mos. 48, 15-16. Guds namn og Guds nåde.<br />
Gamle Jakob er sjuk og velsignar dei to sønene til Josef, Manasse og
Efraim. Den yngste blir sett framfor den eldre slik Gud ofte gjer for å
syna sin nåde. Ingen er fødd til noko i Guds rike, og ingen fortener
noko. Gud gir alltid av nåde.<br /> Dinest velsigna han Josef, v. 15f. Då
tala han om Herrens namn. For Gud er fedrane sin Gud, Abraham og Isaks
Gud. Slik Herren var med fedrane, slik vil han vere med nye slekter.
Guds hjelp til fedrane er vår hjelp. Det er styrke og kraft å vita det i
tunge tider.<br /> Men Josef seier òg at me skal gå på Guds vegar. Me
skal leva for han og for hans åsyn. Guds vilje med livet vårt er vår
ledestjerne. Guds ord har vegleiing for livet vårt, og han vil me skal
leva etter det. Guds vilje er alltid til det beste for oss. <br /> Men Gud
er også hyrdingen vår. Det er eit vakkert bilde som me kjenner frå t.d.
Salme 23 og Joh. 10. Hyrden vaktar og vernar oss og leier oss til dei
beste plassane. For hyrdingen kjenner landet og veit om både fienden og
kor maten er. Må han få føra oss alltid. - <br /> Til slutt tala han om
engelen som løyste han ut frå alt vondt. Slik er Jesus vår “forløser”
som har makt over alt det vonde. Det viste han på Golgata og i oppstoda.
Har han fått løysa deg ut frå synd og dom? Hyrdingen er nær deg nå med
sin nåde.<br /><br /><br /><br />30)<br />1. Mos. 49, 10. Fredsfyrsten.<br /> Jakob
kalla sønene til seg på dødslege og velsigna dei. Han var profet då og
forkynte kva kvar slekt eller stamme skulle få oppleva. Alle tolv er
nemnde. <br /> Slik er Gud. Han utelukker ingen. Alle slekter kan få sin
plass i det himmelske Israel. Kvar ein får si velsigning. - Likevel kjem
ein i ein særklasse, Juda. Om denne stammen står det at kongespir ikkje
skal vika frå dei. Og Gud hadde ikkje tala om konge til Israel før.<br />
Og nett då kjem ein profeti: Til Fredsfyrsten kjem, og alle folk skal
lyda han. På hebraisk står Shilo, og ei ny omsetjing brukar dette namnet
(KJN). Det kan òg omsetjast: Han som riket tilhøyrer.<br /> Det er
Messias, oppfylt i Jesus Kristus. Ein fin og klår profeti om Frelsaren.
Fredsfyrste er eit vakkert namn. Og julenatta viser at han kom for å gi
oss fred. Luk. 2,14. For riket tilhøyrer han.<br /> Først og fremst skapte
han fred på krossen. Så gir han syndaren fred Gud, det skjer ved
omvending og tru på Kristus. Og det gir fred i hjarta. Tenk, eit
menneske får fred med Gud!<br /> Me kjenner den ikkje alltid like sterkt,
likevel er den der. Ordet seier det. Han kan også gi fred mellom
menneska, og endeleg vert det fred på jorda når Guds fredsrike kjem ein
dag. <br /> Den som eig fred med Gud er trygg i liv og død. Han veit at
synda er tilgjeven og Gud har gjeve han evig liv i Jesus Kristus. I alt
som møter oss i livet, veit me at Gud fører oss på den rette og beste
vegen. <br /><br />31)<br />1. Mos. 50, 20. Gud tenkte.<br /> Brørne til Josef
var redde for hemn då faren døydde. Det var godt mellom dei så lenge han
levde, men kva ville skje nå? Det er lett å tenkje slik for oss
menneske.<br /> Då sende dei bod - ein mellommann til broren og bad om
tilgjeving ennå ein gong. Skulda må ha vore tung å bera, og samvitet
gnog på dei. Josef hadde makt til å døma dei, og dei visste dei fortente
det.<br /> Svaret frå Josef er fint - og høver på alt Guds folk: De
tenkte vondt, men Gud tenkte godt. Det tyder at det me har rota til og
øydelagt, det har Gud ordna til det beste for oss. Og det tyder at
menneska ikkje kan øydeleggja Guds plan og gjerning. Me kan forstyrra
den til ein viss grad ei tid. Men Gud er større enn våre tankar og
gjerningar. Han er allmektig.<br /> Det vonde kan på denne måten bli brukt
eller omsnudd til det gode. Det vert til nytte for oss, og slik kan det
tena hans plass og æra Guds namn. Det er eigentleg stort. Gud vil
ikkje noko vondt. Dette spørsmålet har mange streva med. Men han
transformerer ofte det vonde om til noko godt. Josef tilgav mykje, men
Guds tilgjeving er utan grenser. Brørne kom og ville vere tenarane hans
etter dette. Det er slik nåden verkar i oss. Me ser kor små me er og får
trong til å gå Guds vegar. <br /> Nå tenkjer Gud slike gode tankar for
meg. Han endrar det vonde eg har gjort til noko godt for sitt rike. Det
er ufatteleg, og det skapar takketonar. Takk, Jesus, for at eg òg fekk
vera med! <br /> Og nå tenkjer han på deg.
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-13151892615168226882012-03-31T04:00:00.002-07:002012-03-31T04:00:22.011-07:00Salme 119 - andakt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="color: #274e13; line-height: normal; margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21129.entry">Salme 119</a></span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="color: #274e13; font-size: x-large;"><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif";">1. Salmen om Guds ord.</span></b></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br />
Av NDH.<br />
<br />
</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 10.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salme 119 er en helt spesiell salme
i Bibelen. Den er Bibelens lengste kapittel med 176 vers. Og alle vers har et uttrykk
for Guds ord med unntagelse av ett eller to vers. Derfor kan vi med rette kalle
den "Salmen om Guds ord". <b>Her lærer vi altså at Guds ord er det
sentrale. Det må være alle steder.</b> Og Guds ord kan uttrykkes med mange
uttrykk, her er f. eks. brukt ordene Herrens lov, han s vitnesbyrd, hans veier,
befalinger, forskrifter og bud.<br />
<br />
Og salmen er bygt opp på kunstnerisk vis også. Den er delt inn i 22 avsnitt -
etter antallet på bokstaver på hebraisk. Hvert avsnitt har 8 linjer eller vers,
og hvert vers i første avsnitt begynner med bokstaven A. I andre avsnitt
begynner alle vers med bokstaven B osv. Bare dette viser at det er noe spesielt
med salmen.<br />
<br />
Den store predikanten C. H. Spurgeon kalte salmen "Det gylne alfabet"
om Guds ord.<br />
Når vi leser gjennom salmen, ser vi snart at salmen forklarer hva Guds ord er
og hvordan det virker eller hva det skal gjøre. Det skal vi prøve å vise i
disse andaktene. <b>For Guds ord er avgjørende for vårt åndelige liv, og det
virker også inn på hverdagslivet og faktisk på det politiske liv i landet.</b>
Der folket og landets ledelse holder Guds ord høyt i ære, kan Gud velsigne og
da går det godt for oss - når vi ser det fra Guds synsvinkel. La oss leve i
bønn om at det må skje. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 2;">
<b><span style="color: blue; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Del I. Alef – v. 1-8.</span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 4;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21132.entry"><span style="color: blue;">Vers 1: Hvem er salige? 1</span></a></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">2. Salig og oppriktig.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br />
<br />
</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 10.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I vers 1 står det to ting om de
salige. Og det forteller litt om hva ordet salig betyr. Det har med lykke å
gjøre. Men ikke slik vi ofte tenker, at den rike og vellykkede er lykkelig.
Mange slike sier tvert om at de ikke er så lykkelige. Og det kommer av at de
har bygt lykken på et feil grunnlag.<br />
</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br />
Mange tror at de blir lykkelige hvis de får alt det de selv ønsker, blir rike,
populære og kommer i media. Å komme på TV er for noen "helt topp". Da
har de nådd målet. Jeg tror det er noe av forklaringen på at mange melder seg
til "reality-serier". Å vinne millionen er bare et trinn på veien til
lykke.<br />
<br />
Men det ligger noe sorg og fortvilelse og skuffelse i veikanten der. Livet var
ikke slik de hadde trodd. Hvorfor?<br />
<br />
En viktig grunn er at de ikke "vandrer i Herrens lov", som v. 1 sier.
De er salige. Å vandre etter Herrens lov er å leve slik Gud sier vi skal. Det
går alltid galt når vi viker fra det. Herrens lov er ikke her bare de ti bud.
Det er et uttrykk for hele Guds vilje med oss. En forutsetning for å gjøre Guds
vilje, er alltid oppriktighet. Da har vi ingen baktanker og ingen egen ære å
ivareta. Vi skjuler ikke noe for Gud, verken synder eller framtidsplaner. Vi
legger det alt åpent fram for den gode Gud - som likevel ser alt og vet om
hjertet er helt med ham,.<br />
<br />
Så får vi begynne denne dagen med denne bønnen: Herre, gjør meg til ditt barn
slik at jeg går på dine veier! Og takk for den lykke og salighet du vil gi meg
denne dag. Amen. ndh.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 0cm; margin-right: -115.85pt; margin-top: 5.0pt; mso-outline-level: 4;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21133.entry"><span style="color: blue;">Hvem er salige? 2.</span></a></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">3. En overskrift over
livet, v. 2.</span></b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br />
</span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><br />
Også vers 2 begynner med ordet salig. Salmisten vil utdype dette ennå mer. Og
dermed blir disse to første versene i Salme 119 som en slags overskrift både
over hele salmen og over det Gudslivet som salmen beskriver og taler om.<br />
<br />
Her får vi et nytt uttrykk for Guds ord - nemlig hans vitnesbyrd. Til vanlig
bruker vi ordet vitnesbyrd om det å fortelle hva vi selv har opplevd med Gud og
hvordan vi kom til troen. Et vitne har som oppgave bare å fortelle hva de har
sett og hørt, f. eks. i en rettssal. Vi skal ikke legge til egne tanker og
meninger. De er uinteressante for saken.<br />
<br />
Her bruker salmisten ordet om Gud. Han har vitnet. Og det har han gjort i sitt
eget ord. Hva har Gud sagt der som er relevant for oss i forhold til Gud? Jo,
han har vitnet om vår synd. Det står mye om den i Bibelen. Og så har han vitnet
om at vi kan forlatelse for synden og slik bli frelst. Guds vitnesbyrd om
frelsen i Kristus er mange. Han har også fortalt oss hva som skjer om vi vraker
den frelse Gud tilbyr. Han har talt klart om fortapelsen så vel som om
himmelen.<br />
<br />
Hva velger du så, velg rett og velg i tide - om du vil målet nå. Slik synger
vi.<br />
<br />
De som søker Gud og det han har vitnet om for oss, er salig. Å søke ham av hele
sitt hjerte er å legge alt i Guds hånd og la han bestemme alt i vårt liv. Det
betyr at vi godtar hans dom over vårt liv og at det bare er en vei til himmelen
- Jesus. Og da har vi ingen baktanker om belønning form gode gjerninger eller
at vi har fortjent noe. Alt vårt eget må legges til side. Nå er det bare nåden
som gjelder. Å leve på nåde er virkelig å være salig. ndh</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">-----</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #993300; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">4. Urett – det
motsatte av livet.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"> Vers 3.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I dette verset ser vi kontrasten til
livet i Gud. Vi kan ikke vandre på Herrens veier og samtidig leve i synd. Det
er den store feile mange mennesker i dag gjør. De tror de kan velge livsretning
og innhold selv. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Urett er alle slags synder. Noen er
åpenbare, og det er en skam å leve der for en kristen. Da må han straks reise
seg og be om nåde. Men det finnes også mye skjult urett. Få vet om det, og
kanskje du bærer på noe i ditt hjerte som ingen andre kjenner. Gammel urett som
du selv har lidd ligger og gnager inni deg. Slike tanker føder svarte tanker i
et menneske – tanker blandet opp med uvilje og hat og lyst til å ”ta igjen”.
Mange tror at ”hevnen er søt”. Men hevnens lønn er evig død. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det rette livet er ”på hans veier”.
Og det er alltid kjærlighet. Den er oppfyllelsen av hele Guds lov. Her må vi be
til den Allmektige Far: Herre, gi meg mer av det rette sinn mot alle mennesker.
Jesus bad oss om å elske – til og med våre fiender, om vi har noen. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når vi bekjenner urett og synd og
tror Guds nåde, lever vi i den salighet som salmen åpnet med. En kristen skal
ikke og kan ikke leve i ytre, åpenbare synder. Vi blir nok aldri så fullkomne
at vi aldri tenker eller føler noe galt i vårt indre. Dette grumset skal vi
også få legge fram for Jesus. Og skulle vi falle i ytre synd, må vi straks
vende tilbake til Faderens armer og få ny nåde og frelse. Det vil han gi oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når vi slik lever i syndenes
forlatelse daglig, får vi også avsky for synden slik at vi ikke v i l leve der.
Det er den Hellige Ånds gjerning i oss. Og da er du på Herrens veier. ndh. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">5. Nøye med Gud bud,
v. 4.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Du har gitt dine befalinger for at
en skal holde dem nøye.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gud har gitt sitt ord til menneskene.
Vi kjenner hans befalinger i Bibelen. Og de er egentlig en gave fra Gud. Han
overlot ikke sin skapning til seg selv etter syndefallet. Han gav oss sitt ord
til veiledning og hjelp her i livet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Hans ord er ikke alltid lett å høre
og ta til seg. For vår egen natur er uvillig til å gjøre det Gud sier. Synden i
oss nekter å gå på Guds veier. For de er ikke behagelige for vår falne natur. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Noen prøver så å inngå et kompromiss
med Guds ord. De vil holde noe av ordet, det som passer i øyeblikket, og det
som ikke koster oss for mye forsakelse og som vi forstår med vår tanke. Mange
mennesker vil ha Gud med som en hjelper i nøden og som en garanti her i livet.
Og kanskje i evigheten hvis den finnes.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nei, sier Gud. Han har gitt sine ord
til oss for at vi skal holde dem <i>nøye</i>, står det. Med flid, står det i en
svensk bibel. Vi har ikke lov til å forandre på noe bud, eller tolket mildere
og lettere enn det ordet sier. Å være nøye er å ta hver bokstav og hvert ord
slik de står. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det betyr at livet vårt skal være
ulastelig i alle ting. Dypest sett kan vi ikke det. Vi blir aldri slik i oss
selv. Derfor taler slike ord også om vår frelse av nåde. I vårt eget liv er vi
urettferdige helt igjennom. Så har Gud ordnet en ny frelse, og der får vi som
gave – ikke bare hans befalinger – men en ny og fullkommen rettferdighet i
Kristus. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da vil vi prøve å leve vårt
hverdagsliv i overensstemmelse med det vi eier i Kristus. Vår nye natur sier
det. Herre, hjelp oss på veien her. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">6. Et stødig liv, v. 5</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg
holder dine forskrifter. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette er både et kraftig og nyttig
ord fra Gud til oss. Det er egentlig en bønn eller ønske fra salmisten. I en
gammel bibel fra 1699/1738 står det: ”O! at mit Liv maatte holde din ret med
stor Alvorlighed!” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er altså tale om et samsvar
mellom vårt hverdagsliv og Guds ord og vilje. Det ønsker og ber han om. Slik
skulle vår tanke også være. ”Å, la mitt liv om Jesus tale.” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Min ferd. Det er livet hver dag. Det
er slik jeg er hjemme hos mine egne, og slik jeg oppfører meg på arbeidsplassen
og i fritiden. Min ferd er summen av alle småting i livet, hver eneste handling
satt sammen til et hele.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">La den være stø, sier han. Her betyr
det at jeg må være på rett vei og ikke vike av til noen kant. En stødig mann er
ikke vinglete og tar etter siste mote og mener siste skrik er rett – også i
kristen lære. Nei, han ber om å få være på den rette vei, som Gud har vist oss
i ordet. Det er å være stø.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så jeg holder dine forskrifter, sier
han. Verset kan oversettes slik at ønske er å bli ledet til å holde Guds ord.
Det er bare ved å holde seg etter Guds bud og vilje, at vi kan leve rett og
være på rett vei. Denne bønnen er nødvendig for oss alle. Skal vi be den i dag?
Ja, alle dager. Er du villig til å be slik nå, og å følge Guds ord så langt du
kjenner det? Guds fred over oss alle.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">7. Til skamme, v. 6. </span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Verset knytter seg til det som stod
foran og siste del av dette verset. Indirekte sier det da at vi blir til skamme
for Gud om vi ikke akter på Guds ord. Det er et uttrykk som blir brukt flere
ganger i Bibelen, og det har et evig alvor over seg. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å bli til skamme i Guds rike er å gå
fortapt. Du må så å si snu i døra. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er synden som fører skam over
mennesket. Her er ikke tale om at noen får skam av andre syndere. Det er å snu
alt på hodet. Syndere skammer seg tvert om ved de rettferdige og troende. De
vil ikke kjennes ved oss åpent, selv om det er slekt eller naboer. De vrir seg
unna kontakt når andre verdslige ser det. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nei, her gjelder skammen de
ugudelige får av Gud i dommen. De blir avvist og dømt til evig pine. Så må de
snu seg fra hele himmelens herlighet og med skam forlate alle muligheter til å
vende om. Her hadde de foraktet omvendelsen og snudd seg fra den. Nå opplever
de at Gud vender seg bort og ber dem føres bort til evig natt og mørke. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Paulus hadde vært i en slik
tilstand. David hadde også vært det da han syndet og ikke ville bekjenne.
Salmisten kjente nok til det samme. Men nå hadde han funnet veien: Guds ord
viste vei, og det var Guds vilje. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er det trolig ikke porten til
frelse det er tale om, men mer den smale veien. En rett begynnelse er viktig.
Men ikke mindre er livet med Gud. Skammen snur seg til glede og håp når vi får
leve med Gud av nåde og etter hans vilje. Må herren hjelpe oss til det, mer og
mer. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">8. Gi akt på alle Guds
bud, v. 6b.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å gi akt på Guds bud her er det
samme som å holde hans forskrifter, v. 5. Vi taler altså om det kristne livet.
Og Gud har fortalt oss i Ordet om hvordan det bør være. Det er ikke snakk om
moralsk fullkommenhet og syndfrihet. Men Gud vil vi skal innordne vårt liv
etter hans vilje. Poenget er at det er til gagn for oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å gi akt på er å holde budene. På
svensk står det: Når jeg ser på (’skådade’) på budene. Slik er det faktisk:
hvis vi skal kunne holdene budene, må vi kjenne dem – og da må vi se på dem,
studere, lese og lære dem. Indirekte er dette en oppfordring til å studere
Bibelen. Nå har mange lite bibelkunnskap og mangler derfor innsyn til Guds
vilje med sitt liv. Da må vi begynne fra begynnelsen, lese og lære Skriften. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så legger vi merke til at dette
gjelder alle Guds bud. Det er heller ikke her bare tale om de ti bud i Mose
lov. Han taler om hele Guds vilje som består av mange punkt. Derfor setter han
ordet bud i flertall. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og det gjelder alle deler av hans
vilje. Vi kan ikke plukke ut noe som vi forstår og er enig i fra før, og si at
det godtar jeg. Når vi så finner noe som går vår tanke og vilje imot, rygger vi
tilbake og sier: Nei, det forstår jeg ikke, så det kan jeg ikke godta. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er det viktig å tenke over at
Guds vilje er en, slik Gud er en. Bibelen bruker ikke bare ordet bud i flertall
for å vise Guds vilje. Han taler også om loven i entall. Det betyr det samme,
men nå sett som en helhet. Bryter vi ett bud, så har vi forbrutt oss mot hele
Guds vilje. På engelsk (King James) står det: Jeg har respekt for alle dine
bud. Det er hemmeligheten: Respekt for Guds ord og vilje. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når vi skal innordne livet vårt
under Guds plan med det, vil det koste for kjødet. Det er aldri lett å bøye
seg. Men det er salig å kunne si: Herre, du har rett, Vis meg hele din vilje
med mitt liv. Da er du befriet fra skammen en dag, og får leve salig her på
jord til du går inn i den salige himmel. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">9. Oppriktig lovsang,
v. 7.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I hjertets oppriktighet vil jeg
prise deg når jeg lærer dine rettferdige dommer å kjenne.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det første og viktigste er å lære å
kjenne Guds ord og vilje. Dine rettferdige dommer er et uttrykk for Guds tale.
Vi må kjenne dem om vi skal holde dem. Denne tanken møter vi flere ganger her. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Skal vi lære Guds ord, må vi lese det.
Kunnskap krever arbeid, og ingen blir utlærd uten lesing og studering. Det
viser all vår erfaring. Og vi må lese den om igjen og om igjen, for vi glemmer
lett. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ordet og loven kalles rettferdige
dommer. Mange kritiserer Guds ord og mener det ikke er rettferdige ord. Da blir
lett menneskene dommere over Gud. Det fører galt av sted. Det er alltid Gud som
har det siste ord og skal dømme verden en dag. Det blir en rettferdig dom. Men
ordet gjelder også i dag, og Gud bedømmer oss og vil lede oss på rette vei. Da
er han også rettferdig.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når vi erkjenner og ser at Guds vei
alltid er den rette og beste, vil vi takke ham for det. Da kommer lovsangen.
For da er skammen borte, v. 6. Vi står for Gud ikledd hans egen rettferdighet
og frelse. Da har vi stor grunn til å lovsynge vår Herre. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da gjør vi det av hjertet, og ikke
bare med munn og lepper. Det siste er en ytre sang som har liten himmelsk verdi
uten det indre oppriktige hjerte. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-right: 37.15pt; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">10. Forlat meg ikke, v. 8.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dine forskrifter vil jeg holde, du
må ikke rent forlate meg!</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette siste verset i den første
delen av salmen inneholder både et løfte og en bønn av salmisten. Begge er
uttrykk for salmistens vilje til å gå Guds vei.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han vil gjerne følge Guds ord. Det
er en indre trang som følger med den nye fødsel. Men han kan ikke gjøre det av
egen kraft, derfor er det samtidig en bønn om hjelp. Mon ikke alle kjenner på
det samme. Vår nye natur ønsker så inderlig å gjøre Guds vilje, men vi kjenner
på stor avmakt og kraftløshet til det. Derfor må vi stadig be om ny nåde og hjelp.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ordet kalles her Guds forskrifter.
Her er det også flertall, for å vise at Gud vil inn i hele vårt liv. Han har
råd og formaning til småting så vel som det store. En troende er villig til å
gå hele veien og slippe ham til i alle kroker av livet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men lykkes det alltid? Mange av oss
har minner om svikt og nederlag i livet. Det er ikke så lett å få skikk på det
gamle menneske som har lyst til å synde. Kjødet kan aldri bli rett omvendt og
kristen, men det skal holdes nede i daglig bot og bønn. Slik talte Luther. Vi
skal ikke kjøpe himmelbillett med et godt liv, men vi bli et bedre vitne om
Jesus når vi følger Guds ord.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når det ikke lykkes, kommer kanskje
tanken på at Gud vil forlate meg. Noen ganger ser det ut som om han har gått
fra oss. Han skjuler seg noen ganger for å vise at vi er avhengige av ham. Det
vet salmisten, derfor ber han: Du må ikke <i>rent</i> forlate meg. Det er en
evig katastrofe i fortapelsen om Gud forlater et menneske. Derfor er dette en
dyp og inderlig bønn som vi alle må be. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 2;">
<b><span style="color: blue; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Del II. Bet - 9-16.</span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #993300; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">11. De unge på en ren
sti, v. 9.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Hvordan skal den unge holde sin sti
ren? Ved å holde seg etter ditt ord.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I Bibelen tales det om ungdommens
synder og lyster (Salme 25, 7 og 2. Tim. 2, 22). Det taler ikke bare om det
sjette bud, slik mange forstår det. Men i ungdomstiden er vi lett påvirkelig
til mange ting. Da er det lett å rote seg bort i synd og urenhet av mange slag.
Og vi bærer ofte preg av ungdomstiden hele livet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette vet salmisten. Derfor stiller
han et spørsmål som all ungdom skulle stille seg selv. Hvordan skal jeg leve
rent? Det må bety: Hvordan skal jeg leve rett etter Guds ord og vilje? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er ikke lett i egen kraft. Det
viser de mange falne langs livets vei. En ungdom er full av følelser og fattig
på kunnskap og erfaring, som Spurgeon sier. Derfor er dette et viktig spørsmål
ved livets begynnelse. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Skolen skulle vært det rette stedet
for å svare. Og det har den gjort i mange år tidligere. Nå er det ikke lenger
slik. Mange foreldre svarer heller ikke slik Bibelen taler. Nå lyder det helst
slik: De må selv finne ut av sitt liv, om hva som er rett for dem selv. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men Bibelen har et tydelig svar:
Hold deg etter Guds ord. Det taler om livets hellighet og renhet, om å leve i
Kristi etterfølgelse, om offerveien der Guds finger peker. Vil du gå på den?
Der har Kristus gått før, og han kjenner hver sving på veien. Målet er klart
når dødens kaller oss bort fra livet og inn i Guds himmel. Derfor er du trygg
når du holder deg til Guds ord. Det er et godt kart.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">12. Av hele mitt
hjerte.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
la meg ikke fare vill fra dine bud, v. 10.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Forfatteren kommer først med en
sterk bekjennelse, og deretter en bønn. – Jeg søker deg, sier han. De fleste
vil nok ha Guds gaver, men vil de eie Gud selv og være i hans nærhet? Han vil
heller ikke bare prøve å holde Guds bud og gjøre hans vilje. Han ønsker å ha et
personlig samfunn med Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette verset henger sammen med det
forrige. Den beste måte å leve et rent og rett liv på er å leve i Guds nærhet,
i Ordet og bønnen og i samfunnet med de andre hellige. Der får du styrke og
kraft og veiledning til livet med Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kan det så sies om oss at vi søker
Gud av <u>hele</u> vårt hjerte? Noen vil være kristne og komme til himmelen,
men samtidig vil de leve som de vil i verden. De vil smake på synden og prøve hvordan
verden er. I Guds rike er det umulig. Der heter det: ”Gi deg helt, og vit at
ingen, ingen det har angret på.” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da er det han ber inderlig og
ydmykt: La meg ikke fare vill. Alle kristne som har levd en tid, vet om farer
og avveier i gudslivet. Men han kjenner veien: Han må be om hjelp. Skal han
leve med Gud, må han alltid være på den rette veien. Han innser at det makter
han ikke. Veien er å følge hans bud. Dette er ikke lovisk tale. Det er som når
sjåføren følger trafikkreglene i en sterkt trafikkert bygate. Og ingen må tro
at han når himmelen, uten å følge Guds veiledning i hans eget ord. Det er
derfor vi har fått dem. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">13. Å gjemme Guds ord.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord
for at jeg ikke skal synde mot deg, v. 11.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette er et slags vitnesbyrd og
erklæring om hvordan salmisten har det. Ordet henger sammen med det forrige
verset: Han var redd for å fare vill. Hvordan skal han unngå det?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han gjemmer Guds ord i sitt hjerte.
Og for å gjemme det må han kjenne det. Slik må vi lese og studere Guds ord – og
så ta vare på det i vårt minne og tanke og sinn. Det er som en proviantkasse og
en verktøykasse og et smykkeskrin. Det er nødvendig og nyttig og verdifullt å
eie Guds ord. Derfor må vi samle på Guds ord, og la det være vår største
rikdom.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tanken er nettopp at det skal bevare
oss fra synden og frafallet. Det er målet med å eie Guds ord. En kristen er
redd for å synde. Her er det ikke bare spørsmål om å gjøre noe galt mot andre
mennesker. Det er isolert sett galt nok, og det skal vi passe oss for. Verden
leggere vekt på det, og mange fine mennesker taler om å være snille mot
hverandre.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men salmisten ser mye dypere. Han
ser at synden egentlig alltid er mot Gud. Det er ham vi står til regnskap for.
David så det midt i sin syndenød: ”Mot deg alene har jeg syndet,” Salme. 51, 6.
Og da blir det alvor. Da synger vi med sangeren: ”Jeg står for Gud som allting
vet, og slår mitt øye skamfull ned.” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da tenker vi: Å, om dette var
ugjort! Herre, rens meg fra synden. Og vi ber: Hjelp meg til ikke å synde mer.
Og hvordan kan det skje? – Jeg har gjemt ditt ord i hjerte! Det minner oss om
veien, og viser oss løsningen når vi faller. Amen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">14. Lær meg.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Lovet være du, Herre! Lær meg dine
forskrifter, v. 12.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette verset er knyttet til det
forrige: Når Guds ord fyller vårt sinn, har vi grunn til å synge lovsanger til
Gud. Og da blir det en bibelsk lovsang, og ikke oppkonstruerte ord og tanker
som menneskene liker. Da er det ikke oss selv som kommer i sentrum, men Herren.
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og da ser vi tydelig at vi trenger å
lære mer av ham og ham. Og det kan vi bare ved hans ord. Derfor kommer bønnen
så naturlig: Lær meg mer av dine forskrifter! Vis meg hva ordet ditt betyr for
meg.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er elevene og lærlingene som
spør slik. Mesteren kan det. Men den unge disippel og en nyfrelst har mange
spørsmål. Det mesteren tror er en selvfølge, er ofte helt ukjent for eleven.
Det er derfor han går i lære. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå er vi alle slike lærlinger i Guds
rike. Vi har bare en Mester, Jesus Kristus. Da må vi gå til ham og be om at han
vil legge sakene fram for oss: ”Fortell det ganske enkelt som til et lite barn!
… Fortell meg det så langsomt at det kan trenge inn – og riktig ofte – og jevnt
og stille. Det er et tegn på ekte lydighet når en takker og lover Gud og ber om
mer visdom ide guddommelige hemmeligheter. Og det er Guds godhet som er grunnen
til at vi kan takke og be slik. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Hele kristenlivet blir en slik bønn.
Vi må lære å be, og å lese Bibelen rett, lære å se min synd slik den virkelig
er, og lære hvordan jeg skal leve som en rett kristen – hver dag. Når
evighetens port åpner seg for oss, vil se hele rikdommen i Guds råd og takken
og lovsangen blir fullkommen. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">15. Jeg har forkynt.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Med mine lepper har jeg forkynt alle
lover fra din munn, v. 13.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I dette verset taler salmisten om
forkynnelse, og at han har forkynt alt, og at det egentlig kommer fra Gud. Det
er en god prekenlære. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han har forkynt. I det ligger både
vitnesbyrdet og talen. Salmisten har kunngjort Guds ord for folket. Det er
nødvendig til alle tider. Skal folket lære Gud å kjenne, må de høre om ham. Han
er skjult for fornuften, og vår egen tanke kan aldri finne fram til det rette
bilde av Gud og hans vilje. Slik er mennesket etter syndefallet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her ser vi også at han har forkynt
alt det Gud sier. Det er et flott vitnesbyrd og erklæring. Tenk om vi som
forkynner kunne si det samme med et ærlig hjerte: Jeg har forkynt alt det Gud
har sagt. Med skam må vi vel heller si at vi har vært temmelig ensidige det
meste av livet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og så er det viktig at vi holder oss
til det Gud har sagt. Vi har en følelse av at noen som preker, har diktet opp
sin egen lære på noen punkt. Eller de har lest det i bøker som ikke er
inspirert av Ham. Og da blir det galt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For det er slik at vi trenger det
Gud har sagt. Det er ikke bare noen gode, oppbyggelige trøsteord som er nyttige
for oss. Paulus sa at han hadde forkynt hele Guds råd. Kan det sies om oss?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så sier han til slutt: Det han har
forkynt kom fra Guds munn. Det betyr først at Skriften er inspirert av Gud.
Bibelen er ikke menneskeverk. Det er Gud som taler. Dernest sier han at når han
talte, så fikk han det av Gud. Han tenkte ikke selv ut hva han skulle si hver
gang. Han planla så å si ikke for lang tid framover. Han var åpen for Guds tale
og råd. Slik er det for en Ordets forkynner nå også. Vi må noen ganger forandre
på våre planer, for Gud sender oss et ord: Dette skal du si i kveld. Lykkelig
den taler som er lydig da. Og lykkelig den forsamling som har en slik
forkynner.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">16. Glede over rikdom.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">V. 14. Jeg har gledet meg over å
vandre etter dine vitnesbyrd, som over all rikdom. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Glede i Gud. Det er noe stort. Det
er ikke underlig at Paulus skriver til filipperne: Gled dere i herre alltid,
atter vil jeg si: Gled dere! Fil. 4, 4. Mange steder i Bibelen hører vi om
gleden i Gud. Også denne forfatteren hadde opplevd det.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Den kristne glede er noe helt annet
enn den verdslige støy og høye latter. Gleden i Gud er dypere og mer ekte. Den
varer evig og har sin grunn utenfor oss selv. Derfor kan man være glad i dype
trengsler, i sorg og motgang. Paulus satt selv i fengsel da han skrev
oppfordringen: Gled dere alltid! </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her sier han noe mer: Han er glad
for å få leve etter Guds vilje. Det var ikke en byrde og tvang for salmisten.
Han frydet seg høylytt over å følge Guds ord og råd i livet som en Guds mann.
Det er den rette innstilling og tanke. Da har en nådd langt i erkjennelse av
hva kristen tro og liv er. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Noen ganger får vi følelsen av – ja,
de sier det rett ut – at kristenlivet er fullt av nei og nei, forbud og krav.
Noen bibelord er for strenge, det kan ikke være ment slik, sier de. Noen er
freidige nok til å galant å hoppe over de bibelord de ikke liker. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Den rette ”ånd” er ikke slik. Den
bekjenner: Jeg gleder meg over Guds vilje, selv om den går på tvers av mine
ønsker. Vi kjenner mange som har det slik. Gud være lovet for det. De er
stødige støtter i Guds tempel på jord.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">---</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">17. Om å tenke
grundig.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">V. 15 På dine befalinger vil jeg
grunne, og tenke på dine stier. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmenes bok begynner med å si at de
salige er de som grunner på Herrens lov dag og natt (Salme 1, 1). Og her kommer
samme tanke igjen: Jeg vil grunne på dine befalinger. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ordet befalinger står i flertall. En
befaling kan vi ikke komme unna. Det er ikke bare et ønske, men et krav. Slik
er Guds ord absolutt. Vi kan ikke diskutere oss bort fra det. Og når det er
slik, trenger vi tid til å se inn i Ordet. Hva mener Gud? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han sier at han <i>vil</i> tenke
gjennom dette. Han har sin lyst i det. Det kan et syndig menneske bare få i
kontakt med Frelseren. Den som har smakt noe av Guds godhet og nåde, vil lengte
etter å høre mer. For det vil alltid være mer som vi ennå ikke har sett i Guds
ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Skal vi la denne dagen være en <i>studiedag</i>,
der Guds ord får trenge inn i oss? Det er slik vi kan bevare vår sti ren, v. 9.
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I tillegg vil salmisten ”tenke på”
Guds veier. Han vil tenke så mye på dem at han vet hvor de er. Han vil også
tenke høyt om dem, som Spurgeon sier. Og da vil han ha ærbødighet for Guds vei
og ikke ringeakte dem. På engelsk står det: Jeg har respekt for dine veier. Det
man har den rette respekt og ærbødighet for, vil man akte høyt og følge. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når vi slik betrakter Guds veier,
ser vi også hva Guds vei er for oss selv. Ikke alltid ser den like lett ut. Men
i lys av Guds ord blir den en rett vei der Gud selv går med. Og da kan tanken
bli til takk for hans ledelse. Den ser vi ofte best i etterkant. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kanskje du ikke kan forstå at livet
ditt er i Guds hånd i dag? Prøv og se ditt liv slik Gud ser det – det er også å
tenke på denne måten. Noen skyer skygger kanskje for det Gud egentlig vil med
deg. Du er inne i en tunnel der alt er mørkt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kan du ikke tenke nå: I denne
tunnelen er også Den Allmektige Gud! Og han har styringen over alt. Amen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">18. Glede og glemsel.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">V. 16 Dine forskrifter er min lyst
og glede, jeg glemmer ikke ditt ord. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette verset er en fortsettelse av
det forrige etter innholdet. Nå vil han ikke bare tenke på Guds ord. Han har
sett så mye inn i det at han fryder seg over det. I en gammel oversettelse:
”Jeg forlyster meg i det”. Det kan han gjøre selv om de ytre ting er vanskelige.
Paulus og Silas sang lovsanger i fengslet i Filippi (Apg. 16. 25). </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Grunnen er at Guds ord sikter først
og fremst på sjelen. Og den lever sitt liv ofte uavhengig av de jordiske
forhold. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når Guds ord har en slik virkning på
oss, er det rimelig at han ikke vil glemme det. Det er nok mange ting vi
glemmer i livet. Alt er slett ikke så my verd å huske. men her sier han: Jeg
glemmer ikke ditt ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">En god måte å huske noe på er å
gjenta det flere ganger. Repetisjon er en nyttig øvelse. Da blir minnet fastere
og bedre for hver dag. Salme 119 er et godt eksempel på det. Gang etter gang
hamrer han løs på dette ene: Guds ord, Guds bud og Guds lov. Alt er uttrykk for
at Hans vilje skal være viktig for oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å studere Guds ord er også en god
måte å vokse i kristenlivet på. Ordet viser oss mer av oss selv slik at vi blir
ydmyket. Og det viser oss Guds frelsesplan fra evighet til evighet. Det taler
om nåden og troen og blodet og Guds offerlam. Vi begynner etter hvert å se hvor
uendelig stort frelsesverket er. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik skaffer vi oss på en måte et
lager av tanker om Guds veier. Vi begynner å fatte lengden og bredden, høyden
og dybden. kan vi annet enn å takke og lovprise Gud for det?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 2;">
<b><span style="color: blue; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Del III: Gimel – 17-24.</span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">19. Gjør vel imot meg.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">V. 17 Gjør vel imot din tjener, så
jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi er alle tjenere for Gud. Noen er
meget synlige og står i brodden for arbeidet. Det er et stort ansvar. Andre
virker i det skjulte. Bare Gud kjenner tjenesten. Derfor blir de aldri omtalt i
noe media. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For Gud er likevel all tjeneste
stor. Han vil lønne hver enkelt etter den troskap de har vist. Men det ser vi
ikke før på den store regnskapens dag. Til da må vi arbeide og leve i tro. Når
resultatene blir få, kan det røyne på. Da er det godt å tenke: Jeg skal være tro
der jeg er satt. Så lenge jeg makter det, skal det skje. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men da må Herren være god mot oss,
og gjøre vel. Alt er Guds gave. Men noen ganger føler vi at vi behøver noe
ekstra fra Ham. Livet går liksom imot oss. Og da kan vi få be: Vi du gjøre
ekstra vel mot meg nå! Alt er nåde, men DU har nåde nok. Og nå trenger jeg så
mye. Da kan jeg leve.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da gir han et løfte: Jeg vil holde
ditt ord. Det er ikke sagt i overmot. Men det er en konsekvens av Guds store
gaver og nåde også i motgangstider. Derfor er dette løfte også et ønske og
bønn: Du er så god imot meg, at jeg vil gjerne gjøre slik du ønsker.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og det finner vi i Guds ord. Der er
hans vilje for oss og retningslinjer for hverdagslivet. Og Jesus viste oss et
fullkomment menneskeliv. Om vi aldri når opp til det, er det likevel vår
modell. Matias Orheim sang slik i 1907:</span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å,
var eg meir deg Jesus lik,</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">så hjartevarm og god,</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">med same kjærleik utan svik som du
i striden stod.</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Å, var eg meir i liv og tru i alle
ting som du, som du,</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Min Gud, kor sæl eg var!</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">20. De underfulle
ting. </span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">V. 18 Opplat mine øyne, så jeg kan
skue de underfulle ting i din lov! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">De underfulle ting i Guds ord. Ja,
de er mange. Bibelen er jo ord fra Gud! Og han er underets Gud. Og der er djupe
hemmeligheter, skriver den svenske misjonær og bibellærer P. Fjellstedt. Der er
utallige under som vi aldri kan forstå eller forklare her i tiden, sier han. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det mest underfulle må være ordet om
frelse. Kan noen virkelig forstå at en fortapt synder kan bli ren og hvit som
snø? Det er i alle fall vanskelig for den som sett litt inn i sitt eget
syndeforderv. Han kan ikke forstå det. Og da skjer et nytt under: synderen får
lov og han våger å tro det. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men underet fortsetter. For vi vet
så vel at vi trenger syndenes forlatelse hvert sekund om dagen. Å bli bevart
som en kristen er underfullt! Alle velgjerninger mot oss, alt det gode han har
gitt sine barn gjennom livet. Jesus som frelser er Guds underfulle gave til
verden. Og så en åpen himmeldør ved veiens ende.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ser du det ikke? Nei, det er
vanskelig for en synder. For synden har gjort alt dette dunkelt for folk.
Hvordan skal vi få klarsyn her?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten ba til Gud: Opplat mine
øyne så jeg kan se… Av oss selv er det umulig å forstå at Gud alltid er god.
Men han kan kaste lys både inn i vårt liv og over Guds handlemåte. Da er det
som om du drar gardinen fra vinduet en solskinnsdag. Bibelen åpner seg, og
Herrens under veller ut. Skriften avler under, sier Spurgeon. Herrens solskinn
avdekker Guds skattkammer og du oppdager rikdommen – og at den er din. All Guds
rikdom er din ved troen. Grip kun til… </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">21. En gjest på
jorden.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">19 Jeg er en gjest på jorden, skjul
ikke dine bud for meg! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Livet på
jord er ei reis. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi hører ikke til her. Derfor er vi
fremmede i denne verden, og derfor føler vi oss i ett med verdens mennesker. Vi
har noe som de mangler, og de har en livsstil og væremåte som ikke passer for
oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vårt egentlige hjem er den himmelske
verden. Vi trives best sammen med borgere av dette riket. Hvordan kan vi være
glade der folk banner og skjemter om de himmelske ting? Salme 1 sier noe om
det: Salige er de som ikke sitter i spotteres sete. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nei, en gjest er her midlertidig og
blander seg ikke med jordiske gleder. Vi skal arbeide og gjøre vår gjerning på
jord som best vi kan. Men i ånden er vi aldri ett med verdens mennesker. Der
vil være et skille. Men vi er ikke fremmede for Gud og hans Sønn. Gud er vår
far og Sønnen vår bror. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Derfor blir det naturlig å be slik:
Skjul ikke din vilje for meg. La meg kjenne ditt råd. Vis meg hva du ønsker for
mitt liv. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke har ditt ord? Jeg har jo ingen ting
her i verden. Hele min interesse er i ditt rike, derfor trenger jeg dine bud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Guds ord er trøst og veiledning i en
fremmed verden. Det minner meg om himmelen. Derfor trenger jeg å se mer inn i
Ordet. Da blir det naturlig, som Spurgeon sier, at dette verset er et tillegg
til v. 18: Opplat min øyne. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Av naturen ser vi så lite av
rikdommen i Gud. Derfor er det en viktig bønn i dag: Skjul ikke ditt ord for
meg, men åpne mine øyne så jeg ser klarere enn før. Vi glemmer så lett målet
som venter der framme. Glemmer vi at vi er fremmede på jord, blir vi lett sløve
og opptatt med de jordiske ting. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Herre, hjelp meg å se på målet. Og
led meg inn i ditt ord i dag!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">22. En knust sjel.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">20 Min sjel er knust, så jeg lengter
etter dine lover til enhver tid. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">En veldig bekjennelse fra en Guds
mann, som forfatteren av denne salmen må være. Han har en knust sjel. Han sier
ikke noe om hva grunnen er til denne sjelekvalen. Mange ting kan plage en
gudfryktig sjel. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han kan tenke på synder han har
gjort. Kan han ha krenket et menneske og ført sorg over noen? Ser han at da
krenket han også Gud? Eller siger anfektelsens mørke inn over ham og tar fra
ham kraft og all frimodighet? Har han mektige fiender – for landet eller for
sin egen familie? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tanker synker ned i sjel og
samvittighet som hos Job, og han ser ingen utvei. Det er tungt å leve i et
åndelig mørke uten et eneste lysglimt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men han vet om en løsning: Guds ord.
Derfor sier han så sterkt: jeg lengter etter ditt ord alltid. Hver time og
stund kretser hans tanker omkring det Gud vil. Når han sier: ”Dine lover”, er
det ikke krav. Lovene er uttrykk for Guds vilje med ham og alle folk. Der er
det svar. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og salmisten setter Guds vilje høyt.
Han prøver ikke å flykte unna, han ønsker av hjerte å høre dem og følge Guds
ord. Når han så ser at det ikke alltid lykkes, kommer sorgen og gråten over
hans egen udugelighet. På den måten blir han også knust – men det er tross alt
en salig opplevelse. Og han er villig til å bøye seg for Guds dom i Guds lover.
For han vet det er Herren som har rett i alt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette hjertelige ønske har han
alltid. Det er ikke flyktige tanker eller en stemningsbølge i sjelen. ”Til
enhver tid”, sier han. Et bibelsk ”ønske” er bønn. Han stanser ikke i tanken,
men sinnet beveger seg opp til Gud: Herre, lær meg din vei – og den finner jeg
i Ordet. Og da blir den knuste sjel styrket i troen, for han ser noen av det
underfulle i Guds lov, som han skrev om i v. 18. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">23. De farer vill.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">21 Du har truet de overmodige, de
forbannede, som farer vill fra dine bud. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det motsatte av gudfryktighet er
villfarelse. Men det er bare en konsekvens av at mennesket har løst seg fra Gud
og hans vilje. De farer vill fra Guds bud, fordi de ikke vil høre og følge dem.
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Disse kaller han overmodige. De
bøyer seg ikke for Guds bud. Og de mener de skal klare seg selv uten hans
hjelp. Verden har alltid vært slik. Det koster å bøye seg. Da må vi ydmyke oss
og bekjenne vår skrøpelighet og synd. Det er det mange som ikke vil. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Noen avviser at der er noen Gud. Og
hvis han ikke eksisterer, behøver vi jo ikke å høre eller følge Bibelens ord.
Det er kjent i vår tid også. David sier noe viktig om det: ”Dåren sier i sitt
hjerte (tenker): Det er ingen Gud.”! Salme 14, 1. Et gudløst liv blir en
konsekvens av slike tanker. Da vil de også ganske snart kaste vrak på Bibelen
som Guds tale. Da går de sine egne veier og gjør det de selv mener er det beste
– og ”rett”. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Neste uttrykk i verset blir en
naturlig følge av et slik liv: Han kaller dem ”forbannede”. Det er ikke
salmisten som forbanner dem, det er Gud selv. Det har han vist ofte i sitt ord.
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Forbannelsen hviler over slike
mennesker allerede her på jord, samtidig med at Gud elsker dem og kaller på
dem. Det er viktig å skjønne denne dobbelthet i Guds handlemåte. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">24. Skam og forakt.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">22 Ta skam og forakt bort fra meg!
For jeg har tatt vare på dine vitnesbyrd. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">En kristen kan oppleve motstand og
forakt selv om de lever et rett og godt kristenliv. Ja, kanskje mest da. For et
hellig liv er en dom over verden. Da ser de seg selv på en annen måte enn før:
de er skitne og stygge både inni og utenpå. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For å dempe denne anklagen i
samvittigheten, tyr de til mange midler. En er å kritisere og klage over de
kristne. Et vanlig uttrykk før var at vi var skinnhellige. Det betyr at man er
fin på utsiden, mens inne i tanke og sinn er verre enn noen andre. De anklager
oss med andre ord for å være hyklere. En hykler er en skuespiller som gir seg ut
for å være noe annet enn det han egentlig er.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Noen ganger har de nok rett i en
slik anklage. Ikke alle med kristennavnet er sanne Jesu disipler. Men feilen er
å generalisere, dvs. betrakte alle likt: Slik er de kristne! Det er ikke sant,
og det er en urettferdig anklage. Men deres mening er å bringe skam over oss og
få oss til å skamme oss over vår kristendom, med den følge at vi skal forlate
Kristus og bli som dem. Ført er de ikke fornøyd.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men salmisten ber om at Gud må ta
det bort. For det er tungt å leve med urette anklager. Og når en kristen ser
inn i seg selv, må han innrømme at det er mye stygt i hans indre. Ja, hjerte er
fullt av det. Da blir skammen enda større.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han har en eneste utvei: Guds ord.
Det har han holdt seg til. Han sier ikke at han er fullkommen moralsk eller
religiøst. Men han har bevart Guds ord. Og dette ordet taler om syndenes
forlatelse og ikke om syndfrihet. Det er vår redning i liv og i død. Amen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">25. Jeg grunner alltid
på Skriften.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">23 Selv om fyrster sitter og rådslår
mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Voksteren i gudslivet henger nøye
sammen med vår bruk av Skriften. Det har ikke bare med kjennskap og kunnskap å
gjøre. Bibelordet må også få tale til oss som et budskap fra Gud, og la det
danne oss. Skriften skal ha en påvirkning på oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da må vi lese i Bibelen. Det
innebærer studie og gransking og tanker. Noen er det nyttig å bruke hjelpebøker
– for Bibelen er blitt til i en ganske annen historie og kultur enn vi har. Men
vi skal aldri la hjelpebøker erstatte selve gudsordet. Bibelen er Guds ord – og
hjelpebøker er menneskeord. Det er bare Bibelen som er autoritet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten sier han grunner på
Herrens forskrifter. Han ble aldri utlært. Som vi trenger mat hver dag, har vi
behov for en stadig påfylling av Ordet. Og det gjelder til alle tider. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her nevner han en helt spesiell tid
eller forhold: om fyrster sitter og rådslår mot meg. Det er i motgangstider og
strid av ulik slag. Vi kan bli så engasjert i selve kampen, at vi glemmer
maten. Mange har også erfart at det nettopp er i motgang vi behøver hjelp. Da
hungrer vi etter mat i stille stunder.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette har også en annen side. I
strid og urolige tider behøver vi råd og veieledning om hvorledes vi skal
kjempe. Der hadde salmisten funnet en god utvei: Jeg går til Herrens ord. Der
var pålitelig hjelp og guddommelige råd. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så bruker vi altså Skriften både for
oss selv til åndelig næring for vår sjel, og som stridsvåpen i kampen mot den
og de vonde. Slik tenkte bl. a. også Paulus, Efes. 6, 17; 2. Tim. 3, 16f og
Mat. 4, 4. Samme tanke kommer igjen i v. 25 og v. 50 nedf. Derfor går vi
frimodig framtiden i møte. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">26. Mine rådgivere.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">24 Dine vitnesbyrd er også min lyst,
de er mine rådgivere. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tenk, Skriften var ikke en tvang
eller plikt og byrde for denne salmisten. Han opplevde det som en glede og lyst
å eie Den Hellige Skrift. Og alt som gleder oss er lett og behagelig. Dette må
vise at han kjenner Skriftene godt og vet om de gode sider så vel som advarsler
og dommer.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og her bruker han ordet ”Vitnesbyrd”
om Skriften. Det taler om at Herren har vitnet for oss om sine gjerninger og
sin vilje med folket. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette ordet griper trolig tilbake
til forrige vers der han nevner at fienden kan rådslå imot ham og slik gjør ham
vondt. Men salmisten vet at Gud er større enn alle fiender, derfor ler han av
dem, Salme 2. Og derfor kan han glede seg midt i trengsel og motgang. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Grunnen er altså åpenbar: Han bruker
Herrens ord som rådgiver. Der finner han veiledning og hjelp. De gir alltid
gode råd, og de er bestandig i samsvar med Guds vilje. Rådene er jo Guds ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Om vi vil eie både gleden og hjelpen
fra Guds ord, må vi være villige til å bøye oss for det. Noen ganger det lett,
for ordet sier det vi også mener og tror. Andre ganger går Guds ord rent på
tvers av vår vilje. Det er da vi skal prøves om vi setter Herren først og lar
han bestemme i alt. Lykkelig den som gjør det. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Har du hatt Herren som din rådgiver
i dag? Profetien sier også at han skal være det, Jes. 9, 6. Og – har du fulgt
hans ord til deg nå? Det er da du får glede deg i Herren. Amen. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 2;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 2;">
<b><span style="color: blue; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Del IV. Dalet – 25-32.</span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 18.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">27. Liv ved ordet – i
nøden.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">25 Min sjel er nedtrykt i støvet,
hold meg i live etter ditt ord! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Alle mennesker har opplevd nød og
vanskelige dager. Det skjer oss i ulik grad, men ingen går helt fri. Ikke
alltid ser vi det utenpå heller. Min sjel, sier salmisten her. Hans indre liv
har nød og problemer. Ofte er det ingen andre enn vi selv som kjenner til det.
Vår sjel er det innerste i vårt liv, og det kan være ulike grunner til
vanskelighetene. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nedtrykt i støvet, sier han. Det kan
bety at han sørget over noe. I Østen kastet man støv over hodet som tegn på
sorg. Det er uttrykk for en stor bedrøvelse, gjerne over legemlige lidelser
eller motgang fra andre mennesker eller åndelig nød. Kanskje har han mistet en
av sine kjære? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det kan kanskje også bety at andre
mennesker har behandlet ham stygt, i ord eller i gjerninger. Han kjenner seg
fullstendig undertrykket og nedslått, som om han lå nede i støvet på veien. Det
er en stor ydmykelse. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette verset er en bønn om hjelp
her, om en vei ut av nøden. Dette verset er også begynnelsen på del 4 der alle
vers begynner med bokstaven D (Dalet på hebraisk). Og det ordet betyr en ”dør”.
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her viser han døren ut av vanskene:
Ditt ord. Her bruker han ikke ordet for lov eller regler eller forskrifter. Her
sier han bare: etter ditt ord. Det er løsningen. Hele tiden kommer han tilbake
til Ordet. Det har svar på alle åndelige spørsmål.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Hold meg i livet, er et talende
uttrykk. Han føler at døden er nær, han har det vondt, livet holder på å ebbe
ut. Hva skal han gjøre? – Jo, Ordet fra Gud har makt. Det har han erfart før.
Ellers kunne han ikke ha skrevet en slik salme. Så blir bønnen: La det skje
igjen! La Guds ord fornye min sjel. Skal vi også be den bønn? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">28. Mine veier – Guds
forskrifter.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">26 Jeg fortalte om mine veier, og du
svarte meg: Lær meg dine forskrifter! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Mine veier! Det er historien om mitt
liv. Hvordan er det? Hver eneste kristen må bare erkjenne: Jeg er en synder.
Det er det beste ordet som dekker hele mitt liv. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Av natur gikk mine veier bort fra
Gud. Det sier Ordet, Jes. 53, 6. I utgangspunktet var vi syndere alle som en.
Det er syndefallets dystre og alvorlige følger. Vi er av naturen vredens barn
og har arvesynden i oss. Den sannheten kommer vi ikke utenom.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men det stanser ikke der. Mine egne
veier gikk også på tvers av Guds vilje. Egenviljen sitter så dypt i sjelen og
har tatt makten over min natur. Derfor sier Paulus at vi er ikke Guds lov
lydig, og <i>kan heller ikke være det</i>! </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det gjelder også når vi er kristne.
Har det lykkes for deg? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så sier salmisten: Han har fortalt
om dette – til Gud. For det er Han som svarer. Lykkelig den sjel som forteller
Ham alt. Det er omvendelsen og syndsbekjennelsen, som i salme 32. Om det koster
for oss å bekjenne, er det egentlig godt. For vi at Han er en god Gud som vil
svare rett.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og det gjorde han: Du svarte meg,
står det. Svaret til en angrende synder som sier alt til Jesus, er alltid: Det
er tilgitt. Nå får du begynner på nytt. Det gamle er borte, se alt er blitt
nytt. Det er evangeliets ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da kommer bønnen: La meg få lære mer
om din frelse og det liv jeg nå skal leve. Det er hans forskrifter – i Bibelen.
Der kan du lese om synden og nåden, om dommen og frigjørelsen, om livet i
samfunn med Jesus. Du får et godt liv der – i Kristi etterfølgelse. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-right: 37.15pt; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">29. Guds vei</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">27 La meg forstå den vei du befaler
å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Guds veier er annerledes enn våre.
Og det er ikke alltid lett å skjønne det Gud gjør. Vi står ofte så undrende og
tenker: Hva vil du Gud nå?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da kommer bønnen fra salmisten: La
meg forstå din vei! Det gjelder Guds vilje med oss og hverdagslivet vårt. Han
befaler oss jo å gå hans vei. For en synder som bare kjenner sin egen vilje og
egoisme, er det ikke lett å se hva Gud vil.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kan ikke du forklare den for meg! La
meg se det så klart at jeg ikke tar feil i neste sving og senere. La oss alle
be om å få se klart inn i lovens budskap, slik kan jeg lære hva Gud vil med
oss. Da tar han oss med gjennom sine bud – og så kan du sammenligne ditt eget
liv med det du ser der. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Deretter viser han oss løftene og
alle profetiene om en Frelser som skulle komme. I ordet ser vi alt det han
gjorde for oss. Det er Jesu liv, og apostlenes liv i tjeneste for ham. Store
vekkelser og under blandet med fengsel og motstand for Herrens tjenere. Midt i
alt møter vi flere ganger hykleri og synd. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Brevene til Paulus og Peter og andre
blir en slags forklaring på Guds vei. De viser essensen i Guds vilje, hvorfor
og hvordan han frelste. Her er mye å tenke over.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten sier derfor: Jeg vil
grunne på dine undergjerninger. Her må vi bruke tid, lese flittig i Ordet,
lytte til god forkynnelse og ha stille stunder i lønnkammeret. Her er ikke
plassen for hastverk og travelhet. Her må du lytte – tenke og takke. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dine undergjerninger, sier han. Alt
i frelsen er under. For det betyr at Gud gjør alt. Frelse og bevarelse er ikke
menneskeverk. Det er en Guds gjerning. Det gjelder Bibelens beretninger, og det
gjelder hans verk i våre liv. ”Under over under, tenk at han frelste en synder
som meg.”</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Et Guds barn vil aldri slutte med å
undre seg over det – og takk for underet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">30. Gråt og
oppreisning.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">28 Min sjel gråter av sorg, reis meg
opp etter ditt ord! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gråt kan være av to slag, av sorg
eller av glede. Her er det sorgen som tynger, uten at vi vet konkret hva det
var. Men det var ikke en ytre sorg der øynene felte tårer, f. eks. ved at noe
gikk galt eller han mistet noen kjære.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Min sjel gråter, sier han. Hans indre
mennesker er fylt av sorg. Motgang og vansker skjærer gjennom hans hjerte. Det
er en slik sorg vi har når noen av våre næreste går borte fra Gud og forakter
hans frelse. Slik kjenner vi det i et møte der noen er nær Guds rike – men går
bort uten å vende om. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Eller kanskje vi er i en begravelse.
Den døde gikk aldri i Guds hus og brukte ikke Guds ord. Så langt vi vet og
forstår gikk han over dødsfloden som et ufrelst menneske. Og da vet vi at han
en dag skal stå for den hellige Gud og møte ham som sin dommer. Av Guds ord vet
vi at det er en fryktelig dag.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da ber salmisten: Hold meg i live
ved ditt ord – eller som en annen oversettelse sier: Styrk meg etter ditt ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Alltid er det Guds ord som er
svaret. Det er trosstyrkende. Hvilken sorg vi enn har, gir Ordet et svar og en
løsning. Og sorgen kan føles slik at det ikke lenger er håp. Men Guds ord gir
alltid håp! </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">31. Løgnens vei</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">29 Vend løgnens vei bort fra meg, og
unn meg din lov! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her taler salmisten om det motsatte
av Guds vei i forrige vers. Bibelen taler om flere slags veier. I dette
avsnittet i av salmen er fem veier med. Vei kan her bety livsmåte og den
retning livet har. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Løgn er en måte å leve livet på. Og
en løgn fører ofte til en ny løgn for å sksjule den første. Slik vikler
løgneren seg inn i et garn av usannhet, som det skal sterke krefter til å løse
opp. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Derfor finnes det nesten alle slags
synder hos en løgner. Og det begynte ofte i det små. Såkalte ”hvite” løgner ble
snart store og svarte. En løgner bryter derfor etter hvert flere av Guds bud.
Han skal hele tiden dekke over det han før har gjort.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det begynner med det åttende bud: Du
skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din enste. Luther forklarer dette slik i
katekismen: ”--- så vi ikke lyver om vår neste, ikke sviker, baksnakker eller
setter ut onde rykter om ham --- men tar alt i beste mening.” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten har sett alvoret: ”La
løgnen være langt fra meg” (dansk). Derfor trenger vi hjelp i livet. Det beste
vi kan få nå er Guds ord. Unn meg det, står det. På dansk (1931) leser vi:
”Skjenk meg i nåde din lov.” </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gjennom hele Bibelen er alt gitt av
nåde. Vi får se inn i frelsen som en Guds gave, helt ufortjent. Og hvordan kan
vi da gå løgnens og syndens vei? Guds lov og vilje blir skrevet inn i vårt
hjerte ved frelsen, og vi får en ny lyst til å følge ham. I åndelige spørsmål
nytter det ikke med ytre påbud. Gud må få gi oss et nytt hjerte – ved
evangeliet. Da VIL VI vandre i sannheten. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">32. Trofasthet og
valg.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">30 Trofasthetens vei har jeg valgt,
dine lover har jeg for øye. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her møter vi en av motsetningene til
løgn i forrige vers. Trofasthet holder fast ved sannheten. Det er uttrykk for
det sanne gudslivet, også i livet som kristen blant våre medmennesker. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han har <u>valgt</u> den. Det er en
viss frivillighet i dette. Vi har ingen fri vilje når det gjelder frelse og
salighet. Der er det Gud som handler. Men i livet med Gud stilles vi ofte
ovenfor valg. Noen ganger finnes det ingen nøytralitet, vi må velge side. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her kan og må vi være praktiske. Vi
skal ha en arbeidsmann til å hjelpe oss der vi selv ikke har fagkunnskap. I
samtalen kommer spørsmålet opp om skatt og moms og dermed ærlighet. Hva velger
du da? En mann sa til meg en slik gang: Men du vil tjene på å la meg gjøre det,
du sparer momsen på materialet! </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da måtte jeg svare NEI, det kan jeg
ikke. For det er galt. Då kan vi komme i en klemme. Og det blir dyrt å følge
Guds vilje og være trofast mot Guds ord.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da er det salmisten sier: Dine lover
har jeg for øye. Og da mener han: Jeg vil følge Guds råd og ord. Da må vi
alltid være redelige og ærlige.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Skal vi kunne det, må vi studere og
granske Guds ord. Først da finner vi ut hva Guds vilje er. Det står utrolig mye
om det i Skriften. I alt vårt arbeid og virke må vi ha Ordet fra Gud som modell
og merke å gå etter. Slik var det i begynnelsen og i bibelsk tid. Og Gud er en
Gud som ikke kan forandre seg, slik gjelder hans modell også for oss. Må Gud
hjelpe oss til å følge den.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">33. Jeg holder fast</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">31 Jeg holder fast ved dine
vitnesbyrd. Herre, la meg ikke bli til skamme! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi er mange ganger ustadige i det
åndelige. Noen vingler ofte fra det ene til det andre. Og djevelen gjør hva han
kan for å få oss til å gjøre det. En ustadig kristen er lett å lokke og lede på
avveier. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten har funnet veien. Der er
nemlig en måte å unngå det på. Den kan vi alle gå. Når vi først har funnet den,
ser vi hvor godt og trygt det er. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Hva er løsningen? ”Jeg holder fast
ved dine vitnesbyrd!” I en eldre bibel sto det: Jeg henger ved …</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I alle åndelige spørsmål viser det
seg at svaret er Guds ord. Her kalles det Guds <i>vitnesbyrd</i>, som i v. 24.
Det står i flertall. Med det vil han si at Gud har vitnet utallige ganger om
sin trofasthet og tålmodighet mot mennesker som svikter og gjør feil. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Derfor er Ordet også hans trøst.
Slik kan vi klynge oss til Guds ord og hjelp. Han har hjulpet mange i bibelsk
tid – som Abraham, Moses og David. Og nå vil han hjelpe meg. Det er troens
tillit.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og dette hører sammen med bønnen
videre: ”La meg ikke bli til skamme.” For det blir jeg alltid når jeg skal
klare meg selv. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men den som vandrer med Gud, har
ingen grunn til å frykte det. Han står bak sine løfter og holder dem. Guds ord
er tryggheten.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Den som ikke holder seg til det, må
høste fruktene av sin synd. Det kan være skam blant mennesker, og til slutt
evig skam i fortapelsen. Derfor er det om å gjøre å være våken i omvendelse og
tro. For Gud er trofast mot sitt ord og tar imot oss. Amen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">35. Lær meg!</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">33 Lær meg, Herre, dine forskrifters
vei! Så vil jeg ta vare på dem inntil enden. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er en lærevillig elev Herren har
her. Han ber om lærdom. Dermed erkjenner han sin uvitenhet i Herrens ord. Han
vet nok om noe, og salmen viser at han har egentlig stor kunnskap om Guds
vilje. Denne del av salmen er preget av slik lengsel etter mer.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men den smale veien er ofte
vanskelig å finne. Over alt er det hindringer. Djevelen, verden og vårt eget
kjød stenger og gjør oss motløse. Derfor kan vi lett ta feil og gjøre det som
er galt. Her behøver vi hjelp.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men ydmykheten er lærevillig. Den
overmodige tror at han vet alt og ber derfor sjelden om hjelp. Den ydmyke
kjenner sin avhengighet og vet at andre vet mer enn ham selv. Derfor er
ydmykheten en dør til mer kunnskap og kjennskap til Herren.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men det er ikke all lærdom som er
positiv og nyttig for en kristen. Derfor ber salmisten slik: Lær meg dine
forskrifters vei. Det er Guds ord han trenger, nå i form av forskrifter, bud
eller råd. En har kalt denne del av salmen for en rekke av bønner. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da gir salmisten et løfte: jeg vil
ta vare på dette til livets slutt. Vi glemmer nok mye i livet, også av Guds
ord. Men han hadde lyst til å lære og huske. Guds ord er også slik at det
innvirker på livet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ta vare på Guds ord er mer enn å
huske og forstå det. Det er praktisk – å holde ordet. Det er å ta vare på Ordet
i mitt daglige liv slik at det formes til et hellig liv for Gud. Det blir vi
aldri ferdig med her i livet. Derfor trenger vi stadig dette ordet – helt til
enden.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">36. Gi meg! </span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">34 Gi meg forstand, så vil jeg ta
vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I denne delen av salmen begynner
hvert vers med en bønn. Slik er det en bønnesalme. Og sammen med bønnen gir han
et løfte. En kristen lever i bønnens verden, det er hans pusterom som han ikke
kan være foruten. Og vi har ofte mye å be om.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Denne gangen ber han om forstand. I
en eldre bibel stod det: Undervis meg! Vi trenger ikke bare kunnskap, men også
evne til å forstå og oppfatte den. Ordene er en ting, men hva mener Gud med dem
i mitt liv? Det må være spørsmålet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Menneskene kan nok skjønne mange
jordiske ting, og enkelte er svært lærde. Men av natur kan ingen av oss forstår
de åndelige sannheter. Det er ydmykende for oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Likevel er det godt at lærdom og
kunnskap og høy intelligens ikke er nødvendig for å komme inn i Guds rike. Der
kan selv dåren finne veien. Jes. 35, 8. For Gud må få gi oss forstand på disse
ting. Og det gjør han gjerne og villig til den ydmyke som kommer i bønn.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Derfor ble nok salmisten hørt. Da
kommer også løftet: Han vil bevare og ta vare på Guds lov. Den er ikke
likegyldig for ham. For der ser han Guds vilje og vei med sitt liv. Og Han vil
vi skal leve til ære for ham her i verden. Det kan vi ikke uten å følge hans
ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når det står skrevet at vi ikke skal
stjele, mener Gud det. Vi ærer ikke Gud om vi bryter et slikt bud, selv om det
er små ting vi har nasket til oss. Det forstod salmisten og sa: Jeg skal ta
vare på budet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det skal han gjøre av hele sitt
hjerte, sier han. Men det er ikke lett å holde styr på hjertet. Det farer ofte
vill og går sine egne veier. Derfor må vi legge alle ting i Guds hånd og leve
vårt liv nær til hans hjerte. David bad en gang: Skap i meg et nytt hjerte. Det
behøver vi. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">37. Led meg!</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">35 Led meg fram på dine buds sti!
For i dem har jeg min lyst. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I tett tåke og ukjent land kan vi
lett fare vill. Også som kristen kan det skje. Mange roper: Kom til oss! Og
hvordan skal vi vite den rette veien? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er sekter og samfunn som mener
de har funnet en ny vei. De har sine spesialiteter som de mener er nødvendige
til frelse. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi møter ledere som ikke tar Guds
ord på alvor og mener vi har en ny tolking i vår tid. Den bør vi følge og
tillate folk å gjøre det Gud sier nei til. Derfor er det åpenbare synder i Guds
synlige menighet på jord. Det var ikke Guds mening.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten visste det – og han bad i
ydmykhet: Led meg på din vei. Her bruker han ordet sti, en smal og liten vei.
Det betyr en opptrakka sti i utmarka (hebr.: Nativ). Her er det ikke tale om en
godt synlig hovedvei, men en sti gjennom marka der folk har gått før. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her har Guds folk alltid vandret
før. De fulgte Guds vei til frelse fra synd, og levde etter Guds hellige ord.
Der vil også han gå. Jesus har gått der, og han åpnet veien for alle syndere
som kommer til ham. Derfor er det en korsvei og en pilegrimsvei. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Min lyst er å gå der, sier han. For
han har smakt at Gud er god og at hans vilje og vei er den beste for alle
mennesker. Bare den fører til himmelen. Og jeg har lyst til å komme dit. Og da
må jeg følge den eneste vei dit. Gud hjelpe oss alle til det. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">38. Bøy meg! </span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">36 Bøy mitt hjerte til dine
vitnesbyrd og ikke til urett vinning! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Bøy mitt hjerte! Hvorfor ber han
slik i dag? Han har nok oppdaget at vårt eget hjerte er så hardt og gjenstridig
mot Guds vilje. Det vil i grunnen bare synde. Det er umulig for det naturlige
hjerte å holde Guds bud og gjøre hans vilje. Det sier Rom. 8, 6-7. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er en forferdelig dom over oss
selv. Det er altså utelukket at vi kan gjøre noe for å behage Gud og å bli slik
at Han vil ta imot oss. Vi har bare en ting igjen: Å overgi oss uten betingelse
til Ham. Omvendelse er å bli konkurs, bankerott og lide fullstendig nederlag i
alt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik er det også i vårt kristenliv.
Setter vi Guds lupe på det, oppdager vi snart at vi er egoistiske, egenkjærlige
og syndige i våre beste stunder. Vår egen vilje gjemmer seg bak en kristelig og
from maske også i kristenlivet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå ber han: Bøy mitt hjerte til din
vilje. Vi klarer ikke å gjøre det selv. Guds makt må til for å bøye oss. Og det
er mange vitnesbyrd om at han har gjort det. David måtte bøyes ved tukt og
straff for sin syndige lyst. Moses fikk ikke komme inn i Kanaan, og Herren kan
bøye kongers hjerte.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ikke til urett vinning. Det betyr å
ta noe som med rette ikke tilhører oss her i verden. Det kan være penger, ære,
gods, anseelse og høye stillinger. Hvor mange har ikke sneket seg inn der de
ikke skulle vært. Slik skadet de selv og andre. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er avgudsdyrkelse, sier
Spurgeon. For da tar en mest hensyn til seg selv og ikke til Gud eller andre
mennesker. Og det dreper det åndelige liv. Da blir du som Judas og ender som et
fortapelsens barn som ham. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er stor grunn til be hver dag:
Bøy meg – selv om det koster meg alt.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">39. Hold meg i live.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">37 Vend mine øyne bort fra å se
etter tomhet! Hold meg i live på din vei! </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">De gamle bibelske menn har vært klar
over farene og fristelsene i livet med Gud. Det har vi allerede sett i denne
salmen. Alle Guds barn opplever det samme. Gudslivet er ikke en evighetsmaskin
som går og går i det uendelige. Livet behøver tilsyn. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salmisten erkjenner her at han
greier ikke dette selv. Han må be Herren om å holde ham i live. Dermed har han
erkjent sin avhengighet og ydmykhet. Da blir tankene til bønn: Herre, du må
gjøre det. La meg fremdeles få gå på din vei! Det er den eneste som fører fram
til målet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I verden er så mye som vil fange min
oppmerksomhet. Øynene ser så mye, og det vil ta meg til fange. I dag er det
ennå mer som tiltrekker øye og sinn enn i bibelsk tid. Øynenes lyst har en egen
evne til å innvadere et menneskesinn. Og hjertet begjærer det øynene fanges av.
Og det skal stor viljekraft til å snu seg bort noen ganger.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Derfor ber han om Guds hjelp. Herre,
du må snu mitt øye bort fra det som ikke behager deg! Synden kom inn i verden
nettopp ved øynenes lyst. Og hver gang denne lyst seirer, blir det et syndefall
i mitt liv. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men når Han vender meg bort fra
synden og hen til sin frelses storhet, er en dør lukket og en fristelse mindre
i mitt liv. Derfor er denne bønnen livsnødvendig for en kristen. Når vi får et
riktig stort syn på Jesus og det himmelske rike, vil hele verden blekne. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det skjønneste i verden som mine
øyne så,</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Er kongen i hans skjønnhet med
tornekronen på.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">All verdens fagre skjønnhet meg
dårer ikke mer,</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Jeg ser jo ikke annet en Ham</span></i></b><i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"> hvor hen jeg ser.</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">(Anton
Levinsen, ca. 1890.)</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">40. Stadfest ditt ord!</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">38 Stadfest ditt ord for din tjener,
det som gir frykt for deg. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Denne salmen er blitt oversatt på
ulike måter, som gir en ny vinkel. I oversettelsen fra 1930 og noen eldre
skriver slik: Oppfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter deg.
Og i en gammel oversettelse fra 1699 står det: Lad din Tiener holde dine Bud
fast for ditt Ord, at jeg kand frygte dig. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er en bønn, der han ber for seg
selv. Det er forholdet til Gud og hans ord det gjelder. Gud må oppfylle ordet
og stadfeste det for ham. For nå kjenner han seg usikker og svak. Han har bedt
så mange ganger og lest så mange løfter, men han ser ikke svaret. Slike dager
er vonde, og de kommer til de fleste kristne. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi savner oppfyllelsen og
bekreftelsen i vår egen erfaring. Derfor ber vi Gud om å vise oss Ordet på
nytt, bekrefte det. Om vi ikke ser et ytre og snarlig svar, har vi likevel en
sterk makt i og for oss. Det er troen. Da sier vi til Gud: Jeg vet at du taler
sant og tar aldri feil, og du kommer aldri for sent. Om jeg ikke ser ditt svar
nå, tror jeg at du tar hånd om min sak – og du kommer i din time. Takk skal du
ha for det!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Da går troen gjennom stengte dører
og gir oss et åndelig fjernsyn framover i tid. Svaret vil nok komme!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det gir frykt for deg, eller Ordet
er for dem som frykter deg. Begge deler skjer. Den som lever med Gud i bønn og
tro, opplever at det gir ærefrykt for Herren. Han er verdens skaper og herre.
Jeg bøyer meg for ham. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men det er også de som frykter
Herren, som ber slik. For vi bygger på Guds ord og ber om at det må bli oppfylt
og stadfestet for oss. Og ”mer tro vil føre til mer gudsfrykt,” sier Spurgeon.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<b><span style="color: #c00000; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 13.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">41. Ta bort.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">39 Ta bort min vanære, som jeg
frykter! For dine lover er gode. </span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">David og andre jøder i Kana’an visste
om sine synder. Og de kan alltid bli brukt av motstandere til å forakte
religionen og vår Gud. Våre feiltrinn blir ikke bare til skam for oss selv, men
i høyeste grad for Guds navn og rike.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I tillegg vil Guds fiender bruke det
mot vår slekt og familie og venner. Mange hjem er blitt ødelagt slik. Mange
mennesker er raske til å kritisere, noen ganger for å skjule egne synder og
svakheter.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå ber salmisten her til Gud, som
har all makt over alle. Gud må befri ham fra dette. Det er den eneste utvei for
alle Guds barn: Herre, ta det bort! Slik var det også i v. 22. Herren har makt
til det, og i sin nåde vil han det. Men han ser alltid på om det tjener hans
rike. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For salmisten frykter skammen. Det
er ikke så mye for sin egen skyld. Alle kristne må regne med å lide for Jesu
navns skyld. Det er en livslov. Et Guds barn tenker mest på Guds rike. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men når motstanden blir hard og
tung, har vi likevel lov til å be om befrielse for vår egen del. Den som er i
tung lidelse, kan bli fristet nesten ”over evne” til å gi etter. Mange gode
kristne har visst sviktet i prøvelsens stund – det har skjedd på ulike
misjonsmarker, og det skjedde i Romerriket i den første kristentid. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For dine lover er gode, sier han.
Det smerter ene kristen når noen forakter og taler ondt om Guds ord. For det er
å krenke den levende Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når noen angriper Bibelen, er det
vår plikt å stå opp og si: Dine lover er gode, skriver Spurgeon. Gud har
faktisk andre enn oss kristne til å si det. Jesus sa det slik: Om disiplene
tier, skal stenene tale. Luk. 19, 40. Men det fritar ikke oss til å være
tydelige kristne. Det er også vårt kall. </span></div>
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-60841055690658082882012-03-31T03:56:00.001-07:002012-03-31T03:56:17.046-07:002. Mosebok - andaktar.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1; text-align: center;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">Andaktar</span></b></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: Algerian; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">frå 2. Mosebok</span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Av Nils Dybdal-Holthe</span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: center;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">2000</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">32) Israel i naud. 2. Mos. 1.</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-size: 10.5pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Israel hadde det godt i lang tid, så lenge kongen
kjende Josef og det han hadde gjort for folket. Ryktet om han har nok halde seg
lenge.</span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då kom ein ny konge, og han var ukjend med denne
historia. Det kan ha vore Hyksos-kongen ikr. 1730 f. Kr. Då tok slaveriet til,
og Israel fekk det vondt. Han tvinga dei til å bli trelar, v. 13. Hardt arbeid
og lite mat var vondt. Verre vart det då alle guteborna skulle drepast.Dei
skulle kastast i elva Nilen. Mange døydde i Israel då.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette kan stå som eit bilete på det slaveriet
menneska er i under Djevelen og synda. Alle er syndarar og synda sin trel. Og
det er eit hardt liv som endar i den evige død. Ve dei som ikkje kjem laus frå
det. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då hende noko. Jordmødrene hadde age for Gud, står
det. Dei såg kva som heldt på å skje og at det ikkje var rett. Det var mot Guds
ord og bod. Så gjekk dei til sivil ulydnad. I dag vil ein lett kunna tenkja på
abort som døme og parallell. Jordmødrene fekk som oppgåve å drepa borna. Det
kunne dei ikkje når dei trudde på Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Som forklaring hadde dei faktisk ei naudløgn: dei
jødiske mødrene er så sterke at dei har fødd før me kjem. Det viser at dei
skulle ha drepe dei i mors liv <u>før</u> dei vart fødde. Så djupt kan folk
falla. Men det er godt når det er nokre – om berre få – mødre og fedre som trur
på den levande Gud og vågar å ta konsekvensen av det. Og Gud vil velsigna det
folk som fylgjer hans bod. Korleis stiller du deg til det Herren Gud har tala?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">* Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål. </span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Salme 119, 2.</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">33) Moses - Guds redskap. 2. Mos. 2.</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gud vel seg ut spesielle reidskap for å gjera
spesielle gjerningar. Ikkje alle kan brukast til alt. Me har alle våre
avgrensningar. Moses var ein slik reidskap i ei spesiell tid. Han skulle leie
Israel ut or Egypt då folket heldt på å gå til grunne. Men Moses var uferdig
som leiar i Guds rike. Gud måtte utrusta han og hjelpa han. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Som barn vart han berga ved eit under. Foreldra blei
brukte av Gud til å gøyma han for domen. Men då han vart stor, valde han sjølv
å gå Guds veg, Hebr. 11,23-27. Det er fint med ein god heim, men me må sjølv ta
eit val og venda om. Etter ein mislukka freistnad på å hjelpa i eiga kraft, og
40 år i øydemarka, fekk han eit nytt og personleg møte med Herren ved
tornebusken. Då var han 80 år. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Me prøver ofte å gjera alt på vår måte, og å hjelpa
Gud. Det går aldri bra. Kjøtet forstyrrer alltid Guds planar og vilje, og han
må stansa oss. Ofte fører han borna sine ut i einsemd og kamp for å læra oss
noko viktig. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når den rette tida kjem, og me er reide, leier han
oss til tornebusken. Der møter me den levande Gud. Og i lyset frå den brennande
tornebusken ser me oss ssjlve. Gud får gjera oss små og audmjuke. Då har me
ikkje lenger stor tru på oss sjølve. Moses var viljug og ivrig då han gjekk i
kjøtet. Men motet svikta då Gud kalla. Likevel gjekk han på Guds bod, for nå
slo hjarta i takt med Guds hjarta. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vår teneste blir aldri rett når me går i eiga kraft. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">34) 2. Mos. 2. Israel si bøn og berging.</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I si naud og fortviling ropte Israel til Gud. Dei
sukka og klaga over treldomen, v. 23-25. Dette var ikkje død ritualbøn og vane.
Bøna steig opp frå ei ufatteleg naud, og då vert det eit inderleg rop. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då står det: Ropet steig opp til Gud. Han høyrde bøna
og kom i hug pakta si med fedrane. Han visste kva som hende i Egypt. Guds folk
si naud er ikkje ukjend for han.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik er han alltid. Me har òg ei opa telefonline opp
til himmelen når nauda og lidinga pressar på - så vel som i gode dagar. Me kan
alltid koma - og "slå på tråden", som me sa før. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og han høyrer bøner og og svarar alltid etter sin
vilje. Slik opplevde Israel det.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Guds svar vart Israels berging. Han ikkje berre
høyrde dei, han såg til dei, står det - og han kjennest ved dei? Det er vår
von. Det har lite å seia kven som elles kjenner oss, sjølv om det kan vera
nyttig å kjenna viktige personar i visse høve.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er det himmelens Gud som ser korleis Guds folk
har det. Og han kjennest ved dei. Det tyder at han tok imot dei og aksepterte
dei, som Luther omset det. Han hadde omsorg for dei (KJN) og ga dei hjelp i
rett tid.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik har Guds folk alltid opplevd Herren. Han sender
hjelp når me treng den mest, og me opplever ei omsorg som ingen andre kan gi.
Er du ein av dei som ropar til han? </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han
kan svara og hjelpa.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">*
"Gud hører bønner i dag som før, bønnen er nøklen til nådens dør."</span></b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">35) 2. Mos. 3. Gud i
Tornebusken.</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det var eit underleg syn Moses fekk denne dagen. Midt
i arbeidet som gjetar møter han Gud, på ein ny måte. Han skjøna ikkje straks
kven det var, ikkje før Gud tala til han.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her er me ofte. Midt i livet og strevet møter Gud oss
med sitt ord. Ikkje alltid ser me at det er han, det vart først klårt etterpå.
Men han ville oss noko.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her møter Moses <u>den levande Gud</u>, han som var
frå gamal tid. Han var der då. Han var fedrane sin Gud: Abraham, Isak og Jakob
trudde på den same Gud som Moses. Det gav styrkje i kallsoppgåva.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og han møter <u>den heilage Gud</u>. Dra skoa av
føtene, fekk han høyra. Det var uttrykk for vyrdnad. Moses skulle vera audmjuk
og liten når han nærma seg Herren. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kor mykje me har å læra! Han er like heilag og
nidkjær nå. Og me skulle og burde syna same respekt som Oses, for me er like
små. Me er på heilag grunn i slike stunder, for Gud er nær. Jesaja opplevde det
same i templet Jes. 6), og me bør læra betre at Gud er heilag i vår tid.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Moses møtte også ein <u>frelses-Gud</u> denne dagen.
Han kjende den nauda folket var i, og nå ville han fria dei ut, v. 8. Gud stig
ned i vår naud og veit råd. Det viser at den heilage Gud også er <u>ein kjærleg
Gud</u>. Han vil berga dei bortkomne og fortapte. Det viste han seinare ved å senda
Sonen sin for å døy på ein kross. Det "fullbrakt" som lydde der, var
eit rop frå Gud: Eg vil frelsa deg! Nå er porten open. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Har du gått inn der?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">36) 2. Mos. 3. Gud og Guds
folk</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tornebusken er eit bilete på Israel og Guds folk. Dei
var i trengsel i Egypt og var i ein fortærande eld. Busken var liten og
ringeakta, og nå stod den i lys loge. Var det ute med Israel? Ville Guds folk
bli fortært og øydelagt der i trengsla?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då såg Moses noko som undra han. Busken brann og
brann, men brann ikkje opp. Det hadde aldri hendt før. Moses skjøna det
kanskje. I alle høve fekk han sjå det seinare: Israel levde trass i all
motgang.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men denne gongen fekk han Gud ord på at det skulle
vere slik. Gud ville fria folket ut og føra det til eit godt og vidt land. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då trong Gud hjelp! Det er endå meir forunderleg. Den
evige Gud treng svake og feilande menneske. Moses skulle gå til Farao som Guds
sendebod.Alt dette har parallellar i vår tid. Me har den same Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kven var så denne Gud? Ville Israels folk tru at han
kom som deira hjelpar? Og ville Farao tru? </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då kjem svaret. Guds evige namn er: <u>Eg er</u> den
eg er. v. 14. Med det vil han seia: Han er den evige Gud, som var og er og
blir. Han er utan byrjing og utan ende. Han er ikkje laga av menneske og ikkje
skapt. Han har alltid vore og vil alltid vera. Difor er han uimotståeleg. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">For å gjera det klårt for Israel og overtyda folket,
skal han seia: Det er Jahve, den Gud fedrane trudde på. Då ville dei tru. Og
det gjorde dei.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå er me her. Den same evige Gud er med oss slik at heller
ikkje me går udner i synda og verda. Det har han vist ved å senda oss sonen
sin.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">37) 2. Mos. 4. Orsakingar</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Moses tvilte på at han hadde eit spesielt kall som
det han fekk ved tornebusken. Han kom med mange orsakingar, og han vegra seg
for å lyda ordren. Her liknar mange av oss på Moses.Har ikkje me og sagt: Dette
kan eg ikkje.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Først: Han var <u>udugeleg</u>, 3,11. Korleis kunne
han gjera ei så stor oppgåve? Er det uttrykk for at han er audmjuk på rett
måte, er det eit fint trekk eit menneske. Men har me ikkje ofte drege oss unna
avdi me ikkje ville?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dinest: Kven har <u>sendt meg</u>? Han kunne ikkje gå
i sitt eige namn, 3,13. Dette viser ei fin utvikling hjå Moses.Han hadde vakse
i nåde. Før hadde han nett gått på eiga hand, og det enda med drap. Det var nå
Gud openberra sitt rette namn for han: Eg er. Jesus brukte det fleire gonger om
seg sjølv.Joh 10 og 15. Det er for han me skal gå.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Deretter nemner Moses <u>vantrua</u> hjå folket. Dei
ville nok ikkje tru han, ein vanleg mann! Då svara Gud med under. Han skulle
bruka staven, eit teikn på makt og herrevelde. Farao skulle sjå at han var
sendt av den Allmektige Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men Moses hadde endå ei orsaking: Han <u>kunne ikkje
tala</u> godt nok. Sjølv om Herren sa: eg er med deg, ville han ikkje. Send
kven som helst annan, var svaret. Då var det han fekk broren Aron som hjelpar.
Mange har vore i same stoda og sagt: Eg kan ikkje gjera noko for Gud. Og Herren
svara: Eg skal gå med og hjelpa deg. Kva svarar du då?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">38) 2. Mos. 4,25.
Blodbrudgomen</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Moses er på veg til Egypt på livsverket sitt, kap.
4,24. Då vart han truleg sjuk og og heldt på å døy (Herren ville ta livet av
han). Årsaka var nok at Moses hadde forsømt å omskjæra den eine sonen sin. Det
var å bryta pakta med Gud, ein slik mann måtte døy. 1. Mos. 17,14.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Sippora, kona til Moses, redda han. Ho omskar guten
med ein stein - det han burde ha gjort. Det var smertefullt og blod rann. Då
seier ho: Du er ein blodbrudgom for meg. Då meinte ho: Eg måtte kjøpa deg
(livet ditt fri) med blodet av sonen min. Det kosta blod å berga deg. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Den som bryt pakta med Gud, må døy. Og ingen kan til
liv med Gud utan smerte. Guds ord skaper anger og smerte i sjela. Men det er
naudsynleg for å bli frelst. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Moses vart frisk att og heldt fram med oppdraget han
hadde fått. Kanskje sende han familien heim att, slik skriv M. Henry.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette høver godt på ein kristen. Me er syndarar og
har brote pakta med Herren. Det fører til den evige død. Berre ein annan kunne
berga oss ved sin død og sitt blod i vår stad. Gud sende sin eiegen son, og
hans blod vart til soning for oss. Jesus er vår blodbrudgom, kjøpt med hans
eige blod. Ved å tru på han er du berga. Då får du nytt liv. Men det kan kosta
smerte å ta imot. Guds ord dømer samvitet og alt me er. Men dette er den
einaste veg til frelse. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">39) 2. Mos. 5. Lat folket
mitt fara</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I dette kapitlet får me høyra korleis Farao legg
større plager og meir arbeid på Israels folk. Han avviser klagene deira, men
Moses går til Herren. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Herrens ord til Farao var: Lat Guds folkfara! Dei
skal halda høgtid. Det endelege målet var nok full fridom - det var Kana'an.
Men første steg var å gå ut or Egypt, landet med treldom og harde plager. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">På same vis er det med oss som lever i ei syndifg
verd. Herren seier: Lat folket fara - inn i Guds rike. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Farao var hard i tanken. Det er ikkje erkjenning i at
han seier at han ikkje kjende Israels Gud. Det er meir hykleri og forakt. Eit
folk som var så elendig og var hans slavar, måtte også ha ein liten og vesal
Gud, tenkte han. Gudane i Egpt måtte vera større, for hans rike var eit stort
rike. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik tenkjer truleg mange vanlege menneske nå òg. Der
det er mange "kristne" og dei viser att i samfunnet, vil folk lett
tenkja at Gud er viktig. Men jo færre dei er, jo meir vil verda bli styrkt i
den tanken at Guds ord er lite viktig. Det er same tanke som ligg under når ein
klagar over naud og ulukker. Då spør dei: Kor er Gud? Og i Islam finn med same
tankegang.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er ikkje alltid Gud svarar raskt på våre
"kvifor". Moses hadde sine spørsmål, v. 22. Han måtte læra at Gud
arbeider på langt sikt. Likevel fekk han svar, kap. 6,1. Herren skulle nok
tvinga Farao med si makt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det kan han i dag òg.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">40) 2. Mos. 6-10. Plager</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Farao ville ikkje la Israel reisa ut or Egypt. Herren
måtte tvinga han med harde midler. Difor sende han 10 plager over landet for å
visa Farao at Herren var Gud og ingen annan.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men mennesket lærer seint. Kvar gong ei ny plage kom,
forherda Farao seg,og dermed tapte han gangsynet. Han såg berre sitt eige hat.
Dei første plagene var mest til skrekk og åtvaring og var nok ubehagelige. Då
det ikkje hjalp, sende Herren direkte fåre. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når eit menneske seier nei til Gud fleire gonger og
slik gjer seg sjølv hard, forherdar Gud dette mennesket.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då har mennesket spotta Ånden sitt kall så lenge at
det ikkje lenger kan bli frelst. Og her gjeldt det eit heilt folk der leiaren
var gudlaus. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Farao erkjende synda - med munnen, og det vart snart
gløymt. Men Gud tvinga han ved ytre ting til å ta ei avgjerd. Det skjedde
trinnvis slik Judas tok litt kvar dag. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og Moses i alt dette? Korleis var han? Han var
tålsam, kom igjen og igjen - ikkje kald og dømande. Han tala sanninga utan å
vera redd. Han slo ikkje av, men viste Farao dom og straff som ville koma ved
eit nei. Slik var han eit føredøme på ein sann Herrens tenar. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då siste plaga kom, var det eigentleg for seint for
Farao. Det vart ein demonstrasjon på Guds endelege dom: død. Mon det snart er
slik med Noreg?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">41) 2. Mos. 11-12. Dom og
frelse. Den første påske</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Farao hadde synda mot Gud ved å nekta Israels folk å
reisa ut. Og då kom Guds dom over Egypt.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men
han ville frelsa Israel - det var hans utvalde folk. </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gud ordna nå ein veg til frelse for
dei, og det var berre slik dei kunne bli berga. Denne første påske for Israel
er eit talande bilete på korleis også me kan bli frelst. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Lammet</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"> er sentralt og naudsynleg. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Uten det kunne ingen bli berga frå døden. Og det er bilete
på Kristus, 1. Kor. 5,7; Joh. 1,29. Men lammet måtte <i>døy</i>. Det var
stedfortredar for Israels folk. Den førstefødde i alle heimar måtte døy, sa
Gud. </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I Israel
skulle eit lam bli slakta, og slik gjekk Israel fri domen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kvar einskild måtte bruka blodet på si dør, v. 7.
Elles var ikkje lammet til nytte for dei. Kvar familie måtte stryka blodet på
dørstokkane. Då først var dei trygge når domen og mordarengelen kom. Det var altså
berre blodet som kunne hjelpa dei. Alt anna var uvesentleg og nyttelaust. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik
er også vår frelse. </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Me treng Jesu soningsblod på vårt hjarta. Det skjer
ved å vedgå synda og tru på Jesus. 1. Joh. 1,1 og 9. Det er berre slike som
kjem til himmelen. Åp. 7,14f. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då Israels folk hadde strøke blodet på dørstolpane,
var dei altså trygge. Om dei tvilte, kunne dei sjå på blodet. Då visste dei at
Guds dom ville gå forbi dei. Det er også vår tryggleik.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Når Jesus kjem att, vil han henta dei for dei kjenner
han. Men til den dagen får me eta lammet. Det er vår reisekost. Me treng denne
åndelege maten kvar dag. Utan den er me ikkje reiseklare. I han har me
utløysinga ved hans blod, forlating for syndene. Ef. 1, 7. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">42) 2.Mos. 12-13-14. Vegen
vidare</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Etter utfriinga frå trelelivet i Egypt, skulle Israel
ut på ei lang reis. Dei skulle til israels eige land, Kana'an. Og det som hende
då kan stå som bilete på eit sant kristenliv. Alle kristne er på reis mot det
himmelske Kana'an. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Først skulle dei eta lammet som reisekost, men dei
måtte gjera det på ein bestemt måte. Og her kan me læra noko.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">43) 2. Mos. 15. Moses sin
lovsong</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Israel vart vel berga over Raudehavet, eller Sivsjøen
som ein del av den er kalla. Dei såg fiendane sokk i havet, og dei sjølve var
trygge på andre sida. Moses er ikkje då fylt av verdsleg hat og skadefryd. Det
er trongen til å takka som kjem for han. Difor syng han nå om det Gud hadde
gjort. Kva var det?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">44) 2. Mos. 16. Manna frå
himlen</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Israel er på vandring i øydemarka og opplever
vanskar. Då knurra dei - for tredje gong. Me menneske har så lett for å knurra
og klaga når motgangen kjem, slik Israel gjorde.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Denne gongen gjaldt det maten. Dei hadde ikkje brød.
Då gjorde Gud eit under for augo deira og sende himmelbrød, manna. Men nå ville
han prøva dei, om dei ville gå Guds veg. Spørsmålet for oss òg er dette: Vil me
lyda Guds ord sjølv om det smakar lite?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kva med Israel? Bestod dei prøven? Dei fekk nok for
kvar dag, det var Herrens lovnad. Men dei skulle eikkje samla manna på
sabbaten. Det var ein heilag dag. Kvar fredag skulle dei samla dobbelt for sin
familie. Og det gjorde mange.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Men nokre gjorde slik dei sjølv meinte var best. Dei
samla meir enn dei trong andre dagar og. Så slapp dei samla neste dag. Korelis
gjekk det? Godkjende Gud menneska sine planar og tankar?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nei. Maten rotna, var full av makk og lukta vondt,
v.20. Gud hadde sagt dei skulle henta manna kvar arbeidsdag, og det han seier
må skje. Det finnest ingen veg utanom Guds ord. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Slik må det òg vera i vårt trusliv: Me må henta noko
nytt og friskt frå Gud kvar morgon! - Dette varde på heile reisa, heilt til dei
stod ved grensa til Kana'an, v. 35. Josva 5,12. Slik er Jesus livsnaudsynleg
for oss kvar dag på denne jorda. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Har du funne mat i dag?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">45) 2. Mos. 17. Ved Refidim</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">2. Mos. 2 Vegen går vidare og folket opplevde mykje.
det var ein Guds <u>skule</u> for folket. Denne gongen mangla dei vatn. Dei
hadde opplevd det før òg, ved Mara, kap. 15. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kvar gong Israel kom opp i vanskar, knurra dei og
klaga. Det var betre i Egypt, var omkvedet. Tenk på kjøtgrytene der! Treldomen
og slitet hadde dei gløymt. Fortida stod for dei som lys og lett. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kor like er ikkje me ofte. Det skal så lite til før
me klagar. Så tykkjer me alt var betre før, og at andre har det lettare enn
oss. Dei timelege sorgene får oss til å gløyma Guds nåde og hjelp.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kvar gong gjekk dei til Moses, leiaren for folket.
Korleis løyste han denne konflikten? Først hadde han ei bønestund. Kvar gong
det var vanskar, gjekk han til Gud og bad for folket. Det vart bønekamp i
teltet til Moses. Guds profet streid med Gud på kne.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tenk på det: Guds folk bad ikkje, dei klaga. Dei
tenkte jordisk og menneskeleg og ville ha det godt og behageleg. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kva gjorde så Gud i dette? Han gav dei eit middel
eller ein måte å løysa problemet på. Han løyste det ikkje med eit tryllelsag
ein gong for alltid. Han sa til Guds tenar: Slik skal du gjera! Ansvaret blei
faktisk lagt over på Moses. Han var Guds sendemann på jord då, slik me er det
nå. Og spørsmålet er: Tek <u>me</u> dette ansvaret på oss, vil me gå Guds ærend
mellom folket i vår tid?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Gud signe kvar ein som gjer det.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">46) 2. Mos. 17. Guds
frelsesmåtar</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Både ved Mara og Refidim mangla folket vatn, og
Herren viste Moses korleis han skulle hjelpa dei. Begge gongene var Moses lydig
og gjorde som Herren sa.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ved <u>Mara</u> sa Herren at han skulle kasta eit
trestykke i vatnet, då skulle det bli godt. For der var vatnet bittert, slik
livet så ofte er for oss menneske. Moses gjorde det, og då skjedde eit under. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det var Gud som greip inn med si makt. Me kan ikkje
forklara kvifor det hende. Det var eit under, og det kan me aldri forklara. Gud
gjorde det i si allmakt. Sume brukar dette treet som symbol på krossen. Og
krossen og evangeliet har den same kraft til å gjera det sure søtt og godt.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ved <u>Refidim</u> skulle Moses slå på fjellet, og
vatnet skulle strøyma fram. Det var òg eit under og ei uvanleg hending. Gud
greip inn. Paulus viser til denne hendinga i 1. Kor. 10,4 og seier berget var
Kristus. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han vart slått til døden for å
hjelpa og frelsa oss. For all frelse er av Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Her ser me forresten noko meir om frelsa. Dette
vatnet var den einaste redninga deira. Det fanst ikkje anna vatn. Og det var
fritt og gratis. Dei måtte ikkje gjera noko for å få det. Folket skulle berre
ta imot, drikka alt dei kunne. Det stemmer så godt med evangeliet. Jes. 55,1;
Åp. 22,17.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det var meir enn nok til alle, ingen blei vist bort.
Slik er det levande vatnet, Jesus Kristus. Joh. 4,10. Har du bede han om det?
Lovnaden er at alle som kjem, får hjelp. "Kom drikk igjen, min
sjel--."</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">47) 2. Mos. 17,8-16. Striden
med Amalek</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå møter Israel sin første verkelege fiende på reisa.
Det var Amalek som stamma frå Esau si ætt. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Så
lenge Israel var lite og ringe, var det lite kamp. </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då var dei inga trugsmål mot
fienden. Annleis blei det når Guds folk blei sterke og myndige. Då reiste den
vonde seg til kamp og strid. Slik er det i all åndskamp.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Likevel var Israel utan makt og kraft til å kjempa
mot Amalek. Fienden ville vinna sjølv om dei også var få. Amalek var fylt av
hat og fanataisme. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Moses sende folket ut for å slåss. Dei måtte gå i
striden. Moses skulle også kjempa, men ikkje med sverd og spyd. Moses skulle
stå øvst på haugen med Guds stav i handa. Den hadde hjelpt dei i Egypt. To menn
var med han på fjellet, Aron og Hur.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då vart det slik at så lenge Moses lyfte handa med
staven mot himmelen, vann Israel siger. Josva og folket måtte kjempa det dei
kunne. Men Moses sine løfta hender var avgjerande. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Då hende det at Moses vart trøytt og hendene seig, v.
12. Han kvilte hendene sine (KJN). Då fekk fienden overtaket. I den stunda
trong Herrens tenar hjelp. Aron og Hur støtta hendene hans, ein på kvar side.
Slik heldt dei på heile dagen til sola gjekk ned. Då sigra Josva og Israel.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">All strid i Guds rike er slik. Me skal gjera det me
kan. Det avgjerande er likevel kontakten med himmelen i audmjuk bøn. Der vinn
me kampen. Også me blir slitne og vil kvila. Då er det godt å få hjelp, nokon
som kan <u>stø</u> oss. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Lat oss lyfta hendene mot den Allmektige i trua på at
berre Han kan hjelpa oss. Her må alle truande stå saman, heilt til livssola går
ned. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">48) 2. Mos. 18. Jetro</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Jetro
var svigerfar til Moses. Han var prest for den høgste Gud, står det, sjølv om
han stod utafor det utvalde folk. Han kom til Moses då dei var i Refidim og
hadde kona og dei to sønene til Moses med seg.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">49) 2. Mos. 19. Ved Sinai</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Frå Refidim kom Israel til Sinai, v. 2. Her vart dei
verande ei tid, og store ting hende. Moses stig opp på fjellet og møter Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det første Gud gjer er å gi ein veldig lovnad til
folket. Hvis dei verkeleg ville halda Guds pakt og høyre på hans ord, skulle
dei vera Guds eigedom.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Nå var dette ein lovnad med vilkår, og Israel klarte
ikkje å halda pakta. Likevel tok Gud seg av dei.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">50) 2. Mos. 20. Lova</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Bibelen er delt i to læremessige delar: lov og nåde
eller evangelium. Men det tyder ikkje at alt i GT er lov og NT berre
evangelium. Lova er det som <u>krev</u> noko av oss for å vera og leva rett.
Evangelium er det som berre gir.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">På Sinai fekk Moses og Israel lova frå Gud, gjeven på
to tavler. På den første stod om menneska sitt tilhøve til Gud. Det er dei tre
første buda. Der talar Gud om å ikkje ha avgudar, eller om ikkje å ha noko ved
sida av eller i staden for Israels Gud. Det står først og er det aller
viktigaste.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ein Gud er det som opptek oss mest og som me stolar
mest på. Og det kan skifta med tida og kulturen. Det treng ikkje vera ein Gud
av stein og tre. Det kan vera oss sjølve eller noko i verda. Trur me ikkje på
den sanne Gud, er alt tapt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det andre er omsynet til Guds <u>namn</u> og dinest
Guds <u>dag.</u> Det er viktig. Her gjeld det Guds ære meir enn hans eksistens.
Me opplever at store og små bannar i Herrens namn og bruker hans dag til
verdslege gjeremål. Det er aldri rett. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">51) 2. Mos. 21-. Lovar for
Israel</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I tillegg til dei ti boda, fekk Israel mange andre
lovar og føresegner ved Sinai. Det var seremonilovar og meir praktiske reglar
for livet. Ein del av dei kan ein faktisk likna med det sivile lovverk som alle
land må ha. Og det var ikkje noko galt med det.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Me finn reglar om trælar, om drap, om tjuveri og
anna.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">52) 2.Mos. 24. Guds pakt</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">53) 2. Mos. 25. Paktkista</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Det er interessant å sjå at paktkista (arken) er
omtala <u>før</u> sjølve tabernaklet. Sjølve teltet er her berre nemnt som ein
stad eller heilagdom for Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Paktkista er det viktigaste i tabernaklet. Den blir
nøye forklart i kvar detalj. Den skulle vera kledd med gull - det edlaste
metallet dei hadde. Dei skulle kunne bera den ettersom folket flytte frå stad
til stad på reisa. Og i kista skulle lovtavlene vera - vitnemålet. Sjølve kista
var av akasietre.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette er eit bilete på Kristus som Gud og menneske.
Han har oppfylt lova sine krav og er slik lova sin ende til rettferd for dei
som trur, Rom. 10,4. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Over kista var loket, også kalla nådestolen. Ordet
tyder forsoningsdekke, og det var like stort som kista. Det er Kristus i hans
forsoning som eit fullstendig dekke over lova sine krav. Han har gjort soning
for alt. Me korkje skal eller kan gjera noko.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Over alt dette var kjerubane med Guds herlegdom.
Mellom Gud og Guds lov er Kristi forsoning, nådestolen. Difor skal ikkje Gud
tilrekna oss og døma oss for våre synder når me er i Kristus.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Og nett her er Gud, og her vil han møta oss og tala
med oss, v. 22. Me kan berre møta den heilage Gud her, der han synder nåde mot
den verste syndar.For Kristus har teke bort skuldbrevet vårt på krossen. Kol.
2,14. Rom. 3,25. Då er livsspørsmålet: har du funne din plass der?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-outline-level: 1;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 24.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-font-kerning: 18.0pt;">54) 2.Mos. 26. Tabernaklet</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Tabernaklet er Guds heilagdom i øydemarka, kap.
25,8-9. Moses fekk høyra og "sjå" korleis det skulle vera då han var
på Sinaifjellet, kap. 25,40. Det skulle reisast på den rette måten, 26,30. Gud
var altså nøye med at heilagdomen skulle vera etter hans vilje. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Dette lærer oss noko. Det er ikkje likegyldig korleis
med ordnar arbeidet i kyrkje og bedehus. Ingen ting er eigentleg berre eit
"ordningsspørsmål" som me kan avgjera fullt og heilt. Alt skal tena
Guds sak og æra han. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Me legg merke til at stenger og tepper til teltet er
omtala i detalj. Her er sølv og gull og farga skinn og ull. Alt har sin plass,
og tabernaklet er fullt av symbolikk.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Ei viktig sak er at teltet var delt i to rom. Mellom
dei var eit forheng som skiljevegg mellom det ytre heilage rommet og det indre
- det aller heilagste (det høgheilage). Det var der inne at kista med
nådestolen skulle stå. Og der møtte Gud folket, men det måtte skje ved ein mellommann,
øvstepresten. Berre han kunne gå inn der, berre ein gong om året. Då måtte han
ha offerblodet med til soning for synd.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">I den nye pakt er det Jesus. Han <u>har</u> gått inn
i den himmelske høgheilagdomen og gjort soning for alle menneske ein gong for
alltid. På langfredag vart skiljeveggen riven ned. Nå kan me alle gå rett inn
til Gud og be om nåde. Kristus er vår nådestol og offerplass. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Han har gitt oss frimod til å gå like inn til Gud. Har du
vore der? Og er du der framleis?</span></div>
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-77964646659819906322012-03-31T03:51:00.001-07:002012-03-31T03:51:01.041-07:00Gullkorn - fra Matteus-evangeliet.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><u><span style="font-size: 16;"><span style="font-size: 180%;"><span style="color: #993399;">Gullkorn fra Bibelen.</span></span></span></u></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Små andaktar ut fra bibelske kjerneord.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Av Nils Dybdal-Holthe.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>Del I.</span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span> </span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>1) Mat. 1, 21. Navnet Jesus.</span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Navnet
Jesus står i en særstilling for alt Guds folk. Ingen ting kan
sammenlignes med dette navnet, og vi synger ofte av et helt hjerte:
Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Jesus
betyr Herren (er) frelser, og det er nettopp hans oppgave og gjerning.
Hele Bibelen sier at alle mennesker er synderer for Gud og derfor
fortapt for all evighet. Ingen kunne frelse seg selv, og derfor måtte
Gud gripe inn i den verden han selv hadde skapt. Han elsker den. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>En
eneste vei var mulig. Guds Sønn måtte gå til verden og være frelser.
Derfor er navnet Jesus så kjært. Frelsen begynte i hans jordeliv og ble
fullført i døden. Da han ropte: Det er fullbrakt, var synden sonet og
betalt og ingen behøvde å gå fortapt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Frelsen
fortsetter hver dag. Han kaller på menneskene, søker de fortapte og ber
dem komme til en ferdig fest. Når du sier ja takk og legger din synd og
ditt liv i Jesu hender (for å si det kort), frelser han din sjel. Du
blir fullstendig tilgitt og renset fra alt vondt, blir født på ny og får
ditt eget navn skrevet i himmelen der Jesu navn allerede er. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>En
dag skal vi bli evig frelst hjemme hos Gud. Himmelen blir vårt evige
hjem. Da skal vi synge en evig takkesang til ham for alt han gjorde. Og
først da vil vi forstå det fullt ut. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span>Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, for døden og for dine mange sår. </span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span>Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en evig vår. </span></i><span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>2) Mat. 1, 22. Det skulle oppfylles.</span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Jesunavnet
er et nytestamentlig ord, men det har dype røtter i Det Gamle
Testamentet. Det ligger skjult og gjemt der på samme måte som de dype
sannheter i evangeliet. Men noen ganger stiger det fram med større
styrke og klarhet enn ellers, og vi skjønner: Her taler profeten om
Jesus. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Matteus
sier flere ganger at en profeti i GT måtte oppfylles i Jesus. Slik kan
vi vite at det ikke er løst snakk når det tales om Jesus som frelser. Og
i denne sammenhengen er det Jesu fødsel det er tale om. Han var Guds
Sønn, men kom som et menneske. Derfor måtte det et under til når han
skulle fødes. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Så
sier Bibelen: En jomfru blir med barn. Jesusbarnet skulle ha noen synd
fra menneskene i seg selv. Han skulle og måtte være ren. Bare en
fullkommen frelser kunne ta bort våre stygge og mange synder. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Og nå sier Bibelen at han var slik. Og han gjorde det vi burde ha gjort og levde et fullkomment liv for vår skyld. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>3) Mat. 2, 8: Å tilbe Jesusbarnet.</span></i></b><b><span></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Det
er kong Herodes som sier dette til de vise menn fra Østerland. Han
ville vite hvor barnet var, slik at han også kunne komme og tilbe det.
Men mente kongen det han sa? Eller var det løgn og hykleri?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>For
det er farlig å si noe – og så mene noe annet. Det er ikke rett for Gud
i noe tilfelle, men særlig alvorlig blir det i det religiøse. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Historien
videre viser nettopp det. Herodes var en stor hykler. Han gav inntrykk
av at han ville tilbe Jesusbarnet, men i stedet sendte han soldater for å
drepe det. Og resultatet ble en masaker av små barn, v. 16. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Her
står vi alle i fare. Nei, ikke så alvorlig som Herodes, det skal mye
til. Men i vårt gudsliv og tjeneste for Gud kan vi komme til å si noe
som ikke helt stemmer. Vi kan overdrive med sterke og store ord. Det
gjelder både vår fortid og male ut synden grovere enn den egentlig var.
Og det kan gjelde omvendelsen. Noen blir fristet til å gjøre den mer
dramatisk enn det som skjedde. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Skal
vi tilbe Jesus, må det skje i ydmykhet. I forhold til Gud og hans Sønn
er vi alltid den minste. Og han kjenner oss fullt og helt slik vi
egentlig er. ”Vi står for Gud som allting vet, og slår vårt øye
skamfullt ned.”</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da
er det godt av vi har en nådig Gud, som tar imot syndere og gir oss et
nytt liv. Da har vi egentlig ikke behov for å pynte på oss selv. For da
står vi kledd i den himmelske drakt. Og den er fullkommen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>4) Mat. 3, 2: Omvendelse.</span></i></b><span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Døperen
Johannes begynner sin tjeneste med å formane folket til å omvende seg.
Det er det første han sier. Og det var hans kall fra Gud, fordi folket
var kommet på avveier. Ikke alle levde i ytre grove synder. Men mange
hadde en åndelig hjertefeil. De var ikke lenger mest opptatt av Guds
rike og å leve til hans behag. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Her
er vi ved et kjernepunkt til alle tider: Er vårt liv i samsvar med Gud
vilje og hans ord? Fornyelsen i gudslivet er ofte dette: Vi ser våre
synder og nederlag i livet med Gud. Tjenesten er så skrøpelig, og ofte
får mitt eget kjød overtaket og lokker meg til synd og svikt og gjør meg
opptatt av verdslige ting slik at andaktsliv og bønneliv kommer i
bakgrunnen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da
kommer kallet fra Gud: Omvend deg. Og i omvendelsen skal du være ærlig
og sann. Det er du ikke om du pynter på livet ditt og unnskylder de
urette gjerninger. Du kan ikke skylde på arv og miljø og andre
mennesker.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Det
er du som står alene med ditt liv foran den hellige Gud. Han kjenner
alt fra før. Men han vil at du skal si det som det er. Da blir det
ryddet vei i hjertet for frelsen, v. 3. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>”Da kommer Jesus med sin nåde og legge den på hjertets sår.” </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>5) Mat. 3, 15. All rettferdighet.</span></i></b><span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Jesus
ble døpt av Johannes i Jordan-elva. Men Johannes var ydmyk og mente det
ikke gikk an. Han var bare en synder og forstod hvem Jesus var. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da sier Jesus: La det nå skje. For slik blir all rettferdighet fullbyrdet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Det
er et mektig ord. Jesus skulle bli døpt av en synder – for å ta alle
synder på seg og sone dem for Gud. All synd skulle legges på Jesus, for
at alle syndere skulle kunne bli rettferdige. Han skulle skaffe til veie
en fullkommen rettferdighet for de urettferdige. Og dette var for alle.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span><span> </span>”All
rettferdighet” betyr at alle kan bli rettferdige for Gud ved troen, og
at vi får en fullstendig og komplett rettferdighet. Den som tror på
Jesus, blir fullkommen i Guds øyne. Det betyr ikke noe hvor urettferdig
du er i deg selv og hvor lite verdig du føler deg. Alle dine synder er
tilgitt og du blir ikledd Guds egen rettferdighet. Da vil du bestå for
Gud i dommen. Med rette kan du synge allerede nå:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>”Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er,” som Rosenius sier i en sang. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>6) Mat. 4, 1: Fristet av djevelen.</span></i></b><span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Jesus
ble en dag ført av djevelen ut i en ørken, der ville den Onde prøve ham
og få ham til å synde ved å svikte Gud. Og det er alvorlig å møte
djevelen. Han er sterk og listig. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Men
Jesus bestod prøven. Hver gang den Onde kom med et forslag, svarte
Jesus med et ord fra Bibelen. Guds ord ble våpenet han brukte for å
seire. Jesus bad ham en gang om å gjøre stein til brød – for han var
sulten og var jo allmektig! Det var ingen sak for Jesus å skaffe seg
mat. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da
svarte Jesus med ordet fra 5. Mos. 8, 3: Mennesket lever ikke av brød
alene, men av hvert eneste Guds ord, Mat. 4, 4. Livet er mer enn det
jordiske. Sørger vi ikke for vårt åndelige liv, blir hele livet ødelagt.
Guds ord må få den rette plass i livet vårt. Og der stod djevelen fast.
For det er der han har sviktet mest av alt. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Vi blir også ført inn i slike situasjoner der djevelen prøver å få overtaket på oss. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>7) Mat. 4, 17: Himmelriket er kommer nær!</span></i></b><span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Jesus
begynte sin forkynnelse på samme måte som døperen Johannes. Han bad
folket om å vende om. Det er grunnleggende i vår kristendom. Og begge
legger til: Himmelriket er kommet nær. Det er en begrunnelse for at vi
kan vende om og et varsel om en ny tid på jorden. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>For
himmelriket er Jesus. Der er han er, møter vi himmelen. Det er derfor
vi kan synge: ”Eier du ham da eier du alt hva hjertet kan evig begjære.”
Du trenger ikke noe annet eller noe mer, åndelig talt. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Så
er det slik at når Jesus får bo i ditt hjerte og i ditt hjem, er du i
himmelriket her på jorden. Det er ikke hele himmelriket og ikke bare her
det er. Men du har opplevd og ser en flik av det her i tiden. Derfor er
det godt å være en kristen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Har du ikke kjent det? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Likevel
er vi fremdeles på jorden – med alle dens plager og skavanker. Der er
også det onde og Den Onde. Derfor er det ikke bare himmelrike å være en
kristen. Vi blir plaget av synd og fristelser og motstand. Noen ganger
er Den Onde riktig slem med deg, og du vet ikke sikkert hva du skal
tenke og gjøre. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da
kan du tenke slik: Midt i dette negative, har jeg likevel himmelen! Den
er her fordi Jesus er her etter sitt ord og løfte. Så løfter du tanker
oppover: En dag skal det BARE være himmel. Det onde av alle slag er
ryddet ut. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>8) Mat. 4, 19: En menneskefisker.</span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Når
Jesus kaller oss inn i sitt rike, er det ikke til et liv i sløvhet og
likegyldighet. På en måte er kristenlivet hvile og trygghet og frihet
fra alle gjerninger. Vi skal slippe å regne med oss selv når vi tenker
på frelse og evighet. Da regner vi bare med Jesus.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Det
store problemet er at ikke alle ser det eller har hørt om det. Noen er
likegyldige, andre direkte motstandere. Kan Gud være likegyldig med
dette? Og kan en som er født av Gud og blitt befridd fra all synd, være
det? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Da
Jesus kalte oss til frelse, var det ikke bare til et hvilehjem. Der
skal vi også få være. Men han sa til Peter og oss andre: Finn fram
fiskestanga og andre redskap – prøv å vinne noen for himmelen! Alle
kristne skulle være menneskefiskere. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Derfor
sa han: Følg meg! For Jesus var alltid ute etter å frelse noen. Alt han
gjorde var preget av det. Han er den store offiseren som går foran som
et godt eksempel. Vi er hans soldater, kalt inn i hans rike. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Skulle ikke vi følge vår Mester? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Han
ber deg kanskje ikke om å reise ut som misjonær eller prest eller
lekpredikant. Men han kaller deg helt sikkert til en sjelevinner. Da
legger han så mange anledninger i din vei der du kan vise hvem du tror
på – med eller uten ord. Og du skjønner nok hva jeg mener. Er du i Jesu
følge nå?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span>9) Mat. 5, 3: Salige er de.</span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Her
begynner Jesus sin store bergpreken. Den går over tre kapitler i
Matteusevangeliet. Der står det mye nyttig for en kristen. Og mange sier
de holder seg til Bergprekenen, men bryr seg ikke om det andre i
Bibelen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Har du lagt merke til hvordan talen begynner? Der står det noe om å være salig og hvem som er det. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Men
hva betyr det å være salig? Er det en lykkefølelse eller et fullkomment
liv som en helgen? – Jesus var jøde og vel kjent med Det gamle
Testamentet. Og der brukes ordet salig i sin rette betydning. De første
tilhørerne hans var også jøder, og de forstod snart hva han tenkte på
når han flere ganger sier: Salig er den… </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span> </span></div>
<span style="font-family: "; font-size: 12;">I
Salme 1 ser vi tydelig hvem som er salig. Det er den som ikke lever som
de ugudelige, men er kommet inn i samfunn med Gud og med hans folk. De
kan verken gjøre synd eller være sammen med de gudløse. Det er slike
mennesker Jesus beskriver i v. 3-11. Er det blant dem, da er du slik
Jesus taler her. Du er liten i deg selv og sørger over dine mangler og
feil. Du er ydmyk i forhold til både Gud og mennesker, og du våger å
være saktmodig og lengte etter at rettferdigheten skal seire. Du vil
gjerne ta deg av de som lir og trenger deg og lar ikke noe ondt få
herske i hjertet. Det må være rent i Jesus blod – da er du lykkelig i
livet. Du er fredelig i din ferd og vil gjerne leve slik at det blir
fred, selv om du skal få motgang fordi du blir </span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-75709459097501849762012-03-31T03:48:00.006-07:002012-03-31T03:49:02.056-07:00Mannakorn - 1. Mosebok<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="color: #990000;">
<span style="font-size: x-large;"><b><span lang="NO-NYN">Mannakorn:</span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="color: #b45f06;">
<span style="font-size: large;"><b><i><span lang="NO-NYN">Eitt vers frå kvart kapittel i Genesis – 1. Mosebok. Dei er og kjem også på Facebook. </span></i></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="color: #b45f06;">
<span style="font-size: large;"><i><span lang="NO-NYN">Miniandaktar av Nils Dybdal-Holthe. </span></i></span></div>
<h3>
<span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">1)
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda. 1. Mos. 1, 1. Slik tek
bibelboka til. Og me er ein del av Guds skaparverk, og ikkje av ei
naturleg utvikling gjennom millionar av år. Gud sjølv laga oss. Han tala
og det stod der. Det gir oss frimot og glede, for han har ein plan med
det han gjorde. Livet vårt er ikkje tilfeldig, me er ein del av Guds
plan.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"></span></h3>
<h3>
<span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">2)
Ordet i dag er frå 1. Mos. 2,17. Gud talar til dei nye menneska og
seier: Du kan eta av alle tre, men ikkje dette eine. Han prøver dei om
dei vil høyra og lyda orda hans. Gjer dei ikkje det, skal dei døy. Og
Herren Gud held alltid ordet sitt. Det skjer det som Han har sagt
uansett. Denne sida ved Guds ord må me og ta med oss, då vil han
velsigna rikeleg.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"></span></h3>
<h3>
<span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">3)
Denne dagen vil eg visa eit vers frå 1. Mos. 3, 15: "Han skal krasa
hovudet ditt, og du skal krasa hælen hans." Det er kalla det første
evangelium. Jesus Messias skulle knusa slangen, medan slangen berre
skulle skada hælen til Messias, dvs. hans menneskeliv. Det viser til
Golgata, der vart grunnlaget for vår fr</span></span><span class="textexposedshow"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">else ordna. Lat det vera ein grunntone gjennom denne dagen.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"></span></h3>
<h3>
<span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">4)
Den første ofringa finn me i 1. Mos. 4. Kain og Abel ofra, men dei var
heilt ulike. Det eine vart godkjend av Gud, medan det andre vart vraka.
Ikkje all gudsdyrking er ekte. Abel ofra i tru (Hebr. 11), han sett si
lit til Gud. Berre den vegen fører fram. Det er slik nå og. Berre ved
tru, sa Luther. Det er bibelsk tale.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"></span></h3>
<h3>
<span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">5)
I kap. 5, 24 i 1. Mosebok står det om Enok at han vandra med Gud. Det
må vera uttrykk for eit godt og indre liv med Gud sjølv. Det er å leva i
tru og få frelsa av nåde utan at me sjølve har fortent noko. Gud tok
han til seg, står det. Han fekk koma heim til Guds himmel. Det er også
vårt mål.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">6) Noah fann <b>nåde</b>
for Herrens augo, står det i 1. Mos. 6, 8. Han var den einaste i si tid
som det er sagt om. Folket elles levde eit verdsleg liv utan Gud. Han
hadde funne nåde, ikkje fortent det. Guds nåde er alltid gratis, og du
får heile Guds rike som gåve. Nå ber han deg og om å slå lag med Noah –
ved tru på Jesus.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">7)
Herren lét døra att, 1. Mos. 7, 16. Folket hadde synda, og då kom Gud
med dom. Men han opna ein veg for sine: Dei kunne gå inn i arka. Berre
dei rettferdige var der inne (v. 1). Berre Noah og hans familie. Då dei
var komne inn, lukka Gud døra. <b>Nådetida</b> var slutt. Slik vil det ein gong bli i heile verda. Er du innafor då? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">8) Noah bygde eit <i>altar</i>,
står det i 1. Mos. 8, 20. Slik ville han takka og tilbe Gud for at han
vart berga. Han brukte berre reine dyr og fuglar til offeret. Slik vil
Gud ha det. Lat oss og byggja eit bønealtar der me bur, takka og tilbe
Han for frelsa. Og så la livet vårt vera reint, alltid reinsa i Jesu
blod og leva livet til Guds velbehag. Då er du på trygg veg.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">9)
I kap. 9, 13 seier Herren: Eg har sett bogen min i skya. Du har kanskje
sett at profilbiletet mitt her på Facebook er eit vakkert landskap, med
regnbogen over. Det er teiknet på Guds truskap og pakt. Han seier i v.
11: Aldri meir skal det koma ein vassflaum og øydeleggja jorda. Når du
synes alt er tungt og motgangen svær, skal du ”sjå” på regnbogen og
hugsa lovnaden Gud gav. Løftene kan ikke svikte. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">10)
I 1. Mos. 10 finn me ei slektstavle for Noah sine tre søner. Jødane har
alltid vore nøye med å føra slektsregister. Dei måtte vie at dei var
jødar og kva stamme dei høyrde til. I denne lista finn me m. a. Shem.
Etter han har semittane namnet sitt, m.m. jødane. Han er kalla stamfar
til alle Ebersborna, det er hebrearane, v. 21. Slik skulle me og vera
nøye med vår slektstavle. Er me av Guds ætt?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">11)
Lat oss byggja ein og by og eit tårn, står det i 1. Mos. 11, 4. Dei
ville gjera seg eit namn. Det var store tankar som låg bak. Babels tårn
er bilete på at menneska vil vera store. Det er frukt av syndefallet. Så
byggjer folk tårn på ulike måtar for å heva seg opp mot Gud. Då greip
Gud inn og øydela menneska sitt verk. Det skal han gjera til slutt med
alle folk.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">12)
I deg skal alle ætter på jorda velsignast, sa Herren til Abraham. 1.
Mos. 12, 3. Han såg berre litt av denne velsigninga. Oppfyllinga kom
først med Messias, Guds Son. Nå kan alle som trur på Kristus, få del i
den største velsiginga som finnest: Frelse frå synd og tilgang til
himmelriket. Me kan ikkje tenkja oss noko større. Eg må spørja: Er du av
dei som er velsigna slik? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">13)
Dreg du til venstre, så dreg eg til høgre, sa Abraham til slektningen
Lot, 1. Mos. 13, 9. Her viser han eit fint trekk som menneske og
gudsmann. Abraham hadde fått lovnad på alt. Nå gir han den andre høve
til å velja først. Mange tenkjer nok først på seg sjølv og kvar som
batar oss. Bibelen er klar: Ingen må berre sjå på sitt eige, Fil. 2, 4.
Det må vera målet vårt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">14)
Melkisedek var prestekonge, 1. Mos. 14. Han er bilete på Messias og er
nemnd i Salme 110, 4 og Hebr. 7. Han velsigna Abraham, og det var ei
velsigning frå Den Høgste Gud, v. 19. Jesus er også vår øvsteprest som
sona synda og vår konge som styrer alt. Ei stor velsigning me truande
har fått, er syndeforlatinga. Han reinsar oss frå alt vondt. Du har vel
teke imot det?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">15)
Mannakornet i dag er frå 1. Mos. 15, 6: ”Abraham trudde Herren…” Slik
vart han rettferdig og frelst. Det var ikkje på grunn av ein einaste
ting han sjølv hadde gjort, ikkje bøna, viljen til å leva rett eller
offer. Nei, Abraham høyrde Gud tala, v. 1 og 4f. Og det trudde han. Det
er vegen for oss og alle andre. Tru på Jesus, så blir du frelst. Apg.
16, 31.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">16)
Sarai sa: Gå inn til trælkvinna mi. 1. Mos. 16, 2. Her tek Sara saka i
si eiga hand og har ikkje tid til å venta på Gud. Dermed var det synd.
Det var ikkje slik Gud ville at ætta til Abraham skulle bli. Hagar sin
son var Ismael, og frelseslovnaden var ikkje knytt til han. Det gjaldt
Isak, han var fødd etter lovnad frå Gud. Det fylgjer aldri sann
velsigning med å gå sine eigne vegar. Lat oss lytta til Guds ord, og
fylgja det.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">17)
Eg vil gjera ei pakt. 1. Mos. 17, 2. Ei pakt er ein avtale. Somme
gonger lovar begge partar å gjera sitt. Sjølve pakta er her einsidig.
Gud skal gjera alt. Guds lovnad er stor. Abraham skal verta far til
mange folk, og Gud skal vera deira Gud. Folket skal få Israels land til
eige, står det. Det gjeld folket etter Isak, v. 21. Bibelen gir altså
Israels folk rett til Israels land. Det ordet kan ingen ta frå dei. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">18)
I kap. 18 finn me Abraham i djup bøn for ein gudlaus by og eit syndig
folk. Han ber igjen og igjen om at Gud skal spara byen, heilt ned til ti
rettferdige. Og Gud sa: Då skal eg spara byen. Men så mange var det
ikkje. Øydelegginga kom. Me som Guds born i vårt land ser gudløysa
ikring oss kvar dag. Skal ikkje me be meir om land og folk? Vil du og be
– sterkt for folket? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">19)
Røm for livet, 1. Mos. 19, 17. I 1930-omsetjinga stod det: Fly for
ditt livs skyld! Det var engelen som ropte til Lot. Domen kom over
Sodoma, vil du bli berga, må du røma nå! Det hastar. Lot svara fyrst: Å
nei. Slik er det med mange nå også. Denne verda heng så fast i folk. Det
åndelege får venta. Høyrer du ennå ein gong: Røm for livet, inn til
Jesus. Der er ei ferdig frelse som ventar. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">20)
Abraham sa om Sara: Ho er syster mi. 1. Mos. 20, 2. Slik hadde han tala
i Egypt og, kap. 12, 13. 15. Men det var ikkje rett. Dei var i slekt,
men saka her er at ho var kona hans. Han brukte <i>løgn</i>. Han tenkte
berre sine eigne tankar, v. 11. Herren vil me skal tenkja som han, og
det er bibelske tankar. Våre tankar og vilje fører til synd og skam. Lat
det vera ei åtvaring til oss alle nå. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">21) Herren såg til Sara, 1. Mos. 21, 1. Ho kunne ikkje få barn, og ho var gammal. Det såg vonlaust ut for dette ekteparet. <i>Då greip Herren inn</i>
og gjorde eit under. Isak var frukta av det. Det er underleg når Gud
grip inn, for han gjer ofte det umogelege. Då viser han at Han er Gud. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">22) Abraham ofre vêren <i>i staden for</i>
son sin, 1. Mos. 22, 13. Han var viljug å ofra alt for Herren. Då fekk
Abraham sjå ein annan måte: Ei skulle ta Isak sin plass. Vêren døydde,
men guten gjekk fri. Er ikkje det eit sterkt bilete på det Gud gjorde på
Golgata: Jesus gjekk i døden i vår stad, vart vår ”stedfortredar”. Alle
som trur på Jesu gjerning, blir frelst frå synd og dom. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">23) Ein <i>framand og utlending</i>
er eg, seier Abraham i 1. Mos. 23,4. Han kom frå eit anna land, men
fekk Kana’an av Herren. Med oss er det på same måte. Som kristne vert me
aldri heime her i ei syndig verd. Me er framande, på veg mot
himmellandet. Lat oss aldri gløyma det! </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">24) Ved kveldstid gjekk Isak ut på marka for å ha <i>ei stille stund</i>,
står det i 1. Mos. 24, 63. Han hadde vore ute på reis og kjende trong
for stille. Difor fekk me også kviledagen, heilt frå skapinga av er den
med. Lekamen og sjela treng eit pusterom for å overleva. Men den beste
stille stunda for ein kristen er lønnkammeret! Gå inn der, sa Jesus.
Mat. 6, 6. Kvilestunda blir ei møtestund med Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">25) Esau og Jakob var brør, men så ulike. Slik <i>ringakta</i>
Esau fyrstefødselsretten, står det. 1. Mos. 25, 34. Han selde arven for
litt mat. Vår ”rett” hjå Gud er å bli hans barn. Ofte ser me mange som
ikkje bryr seg om det. Dei ringaktar Guds rike og søkjer denne verda.
Moses valde heller å lida vondt enn å nyta synda ei kort stund. Hebr.
11. Det gjekk ikkje godt med Esau, Mal. 1, 2-3. Rom. 9, 13. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">26)
Isak grov opp att brunnane som Abraham hadde grave opp, 1. Mos. 26, 18.
Filisterane hadde øydelagt dei. Vatn frå ein brønn var livsviktig for
folket. Å fylla dei med jord var difor alvorleg og teikn på motstand.
Isak hemna seg ikkje slik det ofte gjekk mellom heidningar. Tenarane
hans tok fatt på nytt, og dei fann til og med nye kjelder, v. 19. Det er
eit godt føredøme for oss.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">27)
Isak sa til Jakob: Målet høyrer Jakob til, men det er hendene åt Esau.
1. Mos. 27, 22. Jakob hadde lurt faren og med det synda. Han prøvde å
vera ein annan enn den han var. Slik er hyklarane, dette ordet tyder
skodespelar. Nå fekk han ein velsigning som broren skulle hatt. Han laug
til og med for faren, v. 24. Og då levde han ikkje etter Guds vilje og
plan. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">28)
Her er sanneleg Guds hus, sa Jakob i Betel, 1. Mos. 28, 17. Han er på
veg til Mesopotamia, som faren hadde bede han om. Og nå får han eit møte
med Gud som han aldri gløymde. Han såg himmelstigen og fekk lovnad om
landet som Abraham hadde fått. På bakgrunn av synda hans var det rein
nåde. Me er i grunnen i same båt. Me har ingen rett, men får alt som
gåve av Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">29)
Kvifor har du lurt meg? sa Jakob til Laban, 1. Mos. 29, 25. Han elska
Rakel, men fekk søstera Lea. For å få Rakel måtte han tena sju år til.
Han blei lurt av verfar sin, slik Jakob sjølv hadde lurt sin far, kap.
27, 36. Me må ofte betala for synder me har gjort. Det er ikkje straff i
vår meining. Gud vil læra oss noko ved det, at synd er galt også reint
menneskeleg. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">30)
Gud har dømt, han har høyrt bøna mi, 1. Mos. 30, 6. Slik talar Rakel.
Ho hadde ikkje born, medan søstera fekk fleire. Ho trudde det skulle
skje ved ei surrogatmor, som Abraham og Sara, 1. Mos.16. Men Gud kom
også Rakel i hug og høyrde bøna hennar slik at ho fekk born, v. 22ff. og
kap. 35, 17f. Dei skulle læra å venta på Guds time, det er ofte
vanskeleg for oss. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">31)
Bryt opp no, 1. Mos. 31, 13. Tida var komen då Jakob skulle dra heim
att. Det var ikkje lett. Han fekk strid med verfar sin om eigedomen. Men
heim måtte han, det var i Kana’an han skulle bu. Difor gjorde han seg
reiseklar, v. 17. Alle menneske er på reis gjennom livet. Spørsmålet er
no om du og eg er reiseklar? Er me på veg til himmellandet? Jesus er
vegen dit. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">32)
”Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg.” 1. Mos. 32, 26. Det
var Jakob som kjempa med Guds engel. Og kampen er bøna. Han stridde med
engelen og vann, skriv Hoseas. Han gret og bad om nåde, ja, han møtte
Gud, står det. ”I bøna verkar Guds Ande, i bøna ligg Guds eiga kraft,”
skriv Fjellstedt. Den vil eg ikkje sleppa frå meg, sa Jakob. Her kan me
fylgja han. Då får me velsigning.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">33)
Jakob gav Esau gåver. ”For Gud har vore god mot meg, og eg har nøgda av
alle ting,” 1. Mos 33, 11. Dei hadde vore fiendar etter Jakob sitt
svik. Nå kappast dei om å hjelpa kvarandre. For Jakob var det uttrykk
for Guds nåde. Gud hadde vore god trass i sviket hans mot far og bror.
Også her er me i same båt som han: Frelst av berre nåde.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">34)
Ei underleg hending er omtala i kap. 34. Der er både synd og kjærleik
omtala. Det gjeld Sikem og Dina. Hovdingsonen Sikem elska Dina, hjarta
hang ved henne og han tale til henne i kjærleik, v. 3. Han tala til
hjarta hennar, står det. Men han krenkte og vanæra henne. Det enda med
svik og hemn og drap. Synd er ikkje Guds born verdig.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">35)
Gud tala med Jakob og ber han dra til Betel. 1. Mos. 35, 1ff. Jakob var
viljug og gjekk. Og då sa han til husfolket: ”Få bort dei framande
gudane som finst hjå dykk! Reinsa dykk og byt klede.” Og Jakob begrov
avgudane. Ingen av oss kan leva med Gud på same tid som me har avgudar,
jfr. 1. bodet. Synda og verda må bort og gravast ned. Det var då det
otte over folket – når dei levde heilagt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">36)
I kap. 36 er ætta åt Esau rekna opp. Det er broren Jakob si slekt som
vart den bibelske. Esau var utafor. Men også han hadde samla seg mykje
godt og husdyr. Landet var lite og husdyra mange, slik at det ikkje var
plass til alle i Guds land. Difor for han til eit annan land, v. 6f.
Guds rike høyrer Guds folk til, dei andre må vera i eit anna land! Guds
rike og verda kan aldri sameinast.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">37)
Frå kap. 37 i 1. Mosebok handlar særleg om Josef. Det er ei fin og
merkeleg soge. Han var særleg elska av far sin, og det fekk han motbør
for. Som om han kunne hjelpa for det! Brørne hans kasta han ned i ein
brønn, og det var den visse død. Gud ordna det slik at det kom nokre
handelsmenn som skulle til Egypt. Så selde dei broren og trudde alt var
over med det. Men Gud har ein lang plan. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">38)
Dette kapitlet er ein parentes i soga om Josef. Det handlar om Juda
sine søner. Her er også synd og lyst blanda saman slik det ofte er i
menneskelivet. I kap. 49, 4ff finn me Jakobs velsigning og profeti om
Juda. Kongane tilhøyrde denne stamma, og nett der finn me profetien om
Fredsfyrsten, Messias. Det er døme på at alt er av nåde i Guds rike. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">39)
”Korleis skulle eg då gjera så stor ein vondskap og synda mot Gud?” 1.
Mos. 39, 9. Josef vert freista til synd av kona til Potifar. Men Josef
er ein rettvis og gudfryktig mann. Det hende fleire gonger, men då
flykta han. Potifar sette han i fengsel, men ”Herren var med Josef,” v.
21. Slik er det for ein som vil leva rett for Gud. Det kan kosta noko,
men Gud er med.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">40)
Han gløymde Josef, kap. 40, 23. Å gløyma er svært vanleg, og det aukar
visst på med åra. Her gjeld det Faraos munnskjenk som gløymde Josef då
han sjølv kom ut or fengslet. Han var nok så oppteken av seg sjølv og
sin nye stilling, at fangen Josef vart borte for han. Me kan óg gløyma,
både den stille stunda med Gud og våre tidlegare vener. Det gjekk heile
to år før munnskjenken minnest det. 41, 1 og 9.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">41)
Farao har to draumar. Josef skal tyda dei. Nå viser han seg audmjuk:
”Det står ikkje til meg, Gud skal gje eit svar,” v. 16. Om lag på same
måte svara Daniel i Babel, Dan. 2, 34. Slik er det med alle sanne
kristne. Me har ikkje noko i oss sjølve. Visdom og vit og kraft – alt er
av Gud. Det er når me gir han all ære, at noko skjer i Guds rike. Gud
kan berre bruka dei små. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">42)
Josef ”let som han var framand for dei,” 1. Mos. 42, 7. Josef kjende
brørne sine att, men dei kjende ikkje han. Og han ville ikkje ennå visa
kven han var. Han måtte prøva dei ei stund. Difor skjulte han seg for
dei nå. Det hender Gud må gjera det med oss og. Han vil sjå om me vil
vera hans born i sanning, både i vonde og gode dagar. Om du har motgong
no, vil du snart sjå lys i tunellen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">43)
”Josef skunda seg bort, for hjarta hans brann av kjærleik til broren,”
1. Mos. 43, 29. Josef har ennå ikkje vist kven han var. No møtte han og
Benjamin, heilbror hans. Då vart han gripen og makta ikkje meir. Han
skunda seg bort og gråt. Tenk han skulle få oppleva det. Det utrulege
hender nokre gonger, både menneskeleg og kristeleg. Og livet tek nokre
gonger omvegar, slik me ser det. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">44)
”Lat tenaren din vera att som træl,” 1. Mos. 44, 33. Josef set dei på
prøve endå ein gong. No ville han at Benjamin skulle vera att medan dei
andre reiste heim med kornet. Då står Juda fram og ber om at han kunne
vera att – ”i staden for guten”. Han skjøna at faren elles ville ta det
tungt. Gud vil prøva oss, om me er viljuge til å vera tenarar og ofra
noko for andre. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">45)
”Han såg vognene som Josef hadde sendt … og Israel sa: Eg vil fara av
stad,” kap. 45, 27f. Jakob trudde ikkje at han skulle få sjå Josef att.
Sønene prøvde å overtyda han om at Josef levde. Men hjarta var kaldt –
heilt til han såg alle gåvene og vognene. Då vakna han. Det er ofte
slik: Først når me høyrer evangeliet om Guds nåde, blir kallet klårt.
Jo, ”Jesus vil ha alle, selv om niognitti var, innen folden… </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">46)
”Ottast ikkje for å fara ned … Eg vil sjølv gå ned med deg.” 1. Mos.
46, 3f. Jakob var nok ikkje så viss på om reisa ville lukkast. Han var
gamal nå. Då tala Gud med han om natta og sa: Eg er Gud. Han trong ikkje
ottast. Då fekk han óg forsikringa om at denne Gud ville vera med på
reisa, heilt fram. Det same sa Jesus då han bad læresveinane om gå ut i
verda som misjonærar. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">47)
Jakob og brørne fekk ”den beste del av landet,” 1. Mos. 47, 11. Det var
i Gosen, v. 27. Josef viser omtanke for slekta si og vilje til å hjelpa
dei. Nå hadde han makt til det. Far og brør skulle ha det beste som var
i Egypt. Og slik hjelper Gud sitt folk. Me får det beste Gud har alt
her i livet – med syndeforlating og barnekår og evig liv. Til slutt skal
me for alltid bu i himmelriket. No betre finst ikkje. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">48)
”Den Gud som var hyrdingen min frå eg vart til og til denne dagen,”
seier Jakob på sjukelega då han velsigna Josef, kap. 48, 15. Slik hadde
han opplevd livet. Heile tida hadde Gud vore der med hjelp, slik David
song om seinare, Salme 23. Då Jesus kom omlag tusen år etter, kom han
som den gode hyrdingen. Joh. 10, 11. Ved tru på han eig me hans hjelp
kvar dag. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">49)
I kap. 49 har me Jakob sine ord og velsigning til kvar av sønene, dvs.
stammane i Israel. I v. 28 står det så: ”Han velsigna dei, kvar av dei
velsigna han med den velsigning som fall på han.” I Guds rike får kvar
av oss vår eiga velsigning. Alle Guds born får noko av Han, sjølv om
ikkje alle er like. Lat oss læra å setja pris på og takka for nett det
me får.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">50)
”De tenkte vondt om meg, men Gud tenkte det til det gode,” 1. Mos. 50,
20. Josef seier det til brørne sine som hadde selt han til Egypt. Han
var sendt i førevegen for å vera til hjelp for familien seinare. Slik
handlar Gud ofte. Menneske gjer oss vondt. Men Gud vender det vonde til
det gode i si tid. Det skjønar ikkje med alltid, difor er det viktig å
vera tålsame. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;"><br />
</span></div>
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-707279116143994684.post-76474620948782183392012-03-30T23:59:00.004-07:002012-03-30T23:59:55.059-07:00Andakter<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Andakt er en religiøs betraktning til åndelig oppbyggelse og noen ganger til lærdom. Det er en kort preken som man ofte begynner dagen med eller kanskje avslutter den med. Ordet andakt kommer fra tysk og betyr å tenke over noen, være oppmerksom. Vi går oftest ut fra et bibelvers når vi holder andakt. Og da blir det klart: Dette må vi tenke nøye over og være oppmerksom på.<br />
Nå skal vi sette inn noen slike andakter her - fra forskjellige bibelsteder. </div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0